Språkmangel blant minoritetsbarn. Hva skjuler seg egentlig bak tallene?

Erik Hollie spør om barn bør kunne norsk før skolealder i kommentaren sin i Aftenposten 7. februar, som han skriver i kjølvannet av at Aften har presentert nokså nedslående tall når det gjelder minoritetsspråklige barn sin språkkompetanse:

«Aften skrev forrige uke at syv av ti minoritetsspråklige første­klassinger trenger særskilt norskopplæring. Og at selv om barna er født og oppvokst i Norge og har gått i barnehage, klarer de ikke å følge norskundervisningen når de har begynt på skolen.»

Det levnes ingen tvil om at dette er altfor mange, det er så mange at jeg sitter her med bakoversveis og har i det hele tatt problemer med å tro at det er sant. Men når det kommer til debatten om integrering av innvandrere, er det dessverre så altfor mye som ikke henger på grep.

Det jeg lurer på når jeg leser dette er: Hvem er disse barna og deres foreldre. Og er disse tallene representative for det ganske land? Når slik statistikk presenteres, er det nemlig lett å plassere alle barna og opphavet deres i én og samme bås. Og når det for eksempel gjelder foreldrene, har jeg på følelsen at mange tror at de boikotter norskopplæring. At de med vitende vilje snakker sitt eget språk slik at barna deres ikke skal bli velintegrerte samfunnsborgere.

Jeg har svært vanskelig for å tro at dette er tilfellet, gitt min egen erfaring som minoritetsspråklig mor. Nå befinner jeg meg riktignok i et flerkulturelt ekteskap hvor mannen snakker som de innfødte i dette landet, og kan derfor ikke helt sette meg inn i hvordan det må være dersom mannen var like språkløs som meg. Jeg kan ikke forestille meg hverdagen dersom han ikke hadde kunnet fungere som den støttespilleren han er som tolk og ellers ekspert på de kulturelle kodene. For ikke å glemme dersom jeg var på flukt fra krig til fred og sånt.

Men jeg har likevel en innsikt i hva det vil si å lære fremmedspråk i godt voksen alder. Det er nettopp derfor jeg er interessert i å vite hvem disse foreldrene er og hva slags norskkompetanse de har. Én sak er uansett helt sikker, og det er at de nok består av en gjeng vidt forskjellige mennesker, med vidt forskjellig utgangspunkt og med én eneste sikker fellesnevner: At de ikke er opprinnelig fra Norge.

Kanskje noen av dem tilhører kategorien jeg skrev om i går? Altså de som ikke har krav på norskopplæring fordi de ankom Norge før 2005 og mister sosialhjelp dersom de går på norskkurs? Og hvor byråkratene stikker ytterligere kjepper i hjulene på denne måten:

«IMDI kjenner godt til de frivillige tilbudene, men anerkjenner ikke deres innsats. Oslo kommunes etat EMI – Enhet for mangfold og integrering har gjort det klart overfor de frivillige at gratis norskkurs ikke vil få støtte fra Oslo kommune. Enkelte bydeler har til og med kuttet i midlene til frivilligheten.»

Eller kanskje denne kategorien som en leser informerer om i sin kommentar:

«På universitetets norskkurs, der jeg jobber, har vi hatt noen saker med studenter som ikke kunne ta eksamen fordi de var arbeidsledige – og hvis de tok eksamen kom de til å miste alle pengene sine. Utrolig idiotisk all den tid det eneste de mangler for å kunne få en super jobb, er språket.»

Kanskje de, som meg den gangen jeg ble mor her nede, behersker sitt nye språk så dårlig, at det blir unaturlig å oppdra barna med ord som ikke strekker til? Dessuten kan det være snakk om foreldre som hverken kan lese eller skrive, og hvor det vil ta lengre tid å tilegne seg et fremmedspråk fordi de allerede mangler de viktige referansene.

Og det neste jeg lurer på er: Hva med de tre av ti barn som ikke har behov for særskilt norskopplæring, hva har de gjort riktig som de resterende syv tilsynelatende ikke gjør? Kunne man kanskje kartlegge litt her, og se om man kan få litt innsikt i hva som fungerer?

Og så lurer jeg: Hva er egentlig særskilt norskopplæring? Hva betyr det i realiteten at man har behov for dette? Vil det for eksempel si at man ikke forstår norsk overhodet, og har problemer med å følge med på den øvrige undervisningen? Eller betyr det at disse barna har problemer med å uttrykke seg på korrekt norsk, slik at det er problematisk å forstå hva de sier? Og betyr det egentlig norsknivået deres er så dårlig at de egentlige ikke er klare for å begynne på skolen? Er det kanskje her fingeren bør stikkes i jorda?

For dersom det er slik at syv av ti barn begynner på skolen uten tilstrekkelig kompetanse i det språket det faktisk undervises i, så er sannsynligheten ganske stor for at majoriteten av disse igjen ikke vil kunne utvikle seg til å bli de samfunnsnyttige borgerne jeg er helt sikker på at foreldrene deres ønsker at de skal bli. Og dersom man ikke ønsker en slik utvikling, tror jeg det er på tide å tenke nytt og gjøre ting annerledes og kanskje vurdere og språkteste barn i skolealder for å se om de er klare for å begynne i første klasse, og eventuelt vente et år til hvor tiden brukes til å lære språk sammen med foreldrene for eksempel. Det ser ut til å være nok av frivillige organisasjoner som kan tilby den språkopplæringen det offentlige ikke tar hånd om, og kanskje med litt økt tilskudd fra staten unngår disse barna å bli en enda større utgift på skattebetalernes regning?

Men når alt dette er sagt, så er vel det jeg egentlig lurer på, og som jeg nevnte i begynnelsen: Stemmer virkelig disse tallene? Eller er denne statistikken en del av det som gang på gang har blitt påpekt av journalist Shazia Sarwar og professor Kamil Øzerk, nemlig et byråkratisk misbruk av innvandrere fordi skolene får et tilskudd på 20 000 kroner per skolebarn som har behov for særskilt norskopplæring? På morsmal.org leser jeg:

«En ny undersøkelse viser at rektorene i Norge plasserer elever i særskilt norskopplæring selv om de har norsk som morsmål. Dette medfører både til stigmatisering og sykeliggjøring av minoritetselever samt til at nyankomne innvandrerbarn med et annet morsmål enn norsk ikke får nok undervisningstimer.»

Om du trykker her, kan du lese videre og dermed få litt flere nyanser i akkurat denne debatten enn hva Erik Hollie var interessert i å gi da han uttalte seg så skråsikkert om hvor håpløse vi innvandrere er. Og nok en gang har vi fått en påminnelse om hvor viktig det er å ta tallene med en klype salt, og hvor viktig det er å undersøke hva som egentlig ligger bak.

About these ads

20 responses to “Språkmangel blant minoritetsbarn. Hva skjuler seg egentlig bak tallene?

  1. Der jeg bor er det folk fra alle mulige andre land og siden jeg har en søt hund kommer ungene stormende bare jeg viser meg utendørs etter skoletid. En del av de ikke-trønderske-talende barna er redd hunder men mange kommer for å hilse på og da babler de i vei og jeg klarer da godt å skjønne hva de mener. Nei, kanskje snakker de ikke altlid 100% gramatisk riktig men gudene vet at det gjør ikke jeg heller. Jeg hører også mange unger som snakker norsk til meg og et annet språk til foreldrene og det er jo fantastisk å være flerspråkelig, det vil være en enorm styrke for dem i arbeidslivet når den tid kommer. Nevøen min skal bli elektriker og bør absolutt lære seg polsk i tillegg til engelsk, fordi arbeidsinnvandring blir det ikke mindre av fremover. Men det var en digresjon. Jeg var vikar i en barnehage en dag og møtte en gutt som ikke snakket så godt norsk, hjemme hos han gikk det i svensk, engelsk og tyrkisk og på barnehagen skulle han snakke norsk…. Selvfølgelig tar det lenger tid å bli stø i to språk enn i ett…. det sier jo seg selv :-) Men jeg lurer også på hva som ligger bak det å trenge særskilt norskundervisning. Jeg synes flerspråkelighet skulle bli sett på som en styrke og ikke en svakhet.

    • Helt enig med deg, som en av kommentatorene her sa at hun pleide å fortelle barna sine da de reagerte på at folk snakket gebrokkent: De snakker slik fordi de kan snakke flere språk. Istedenfor å le med liksom ;)

  2. Er det særskilt norskundervisning, eller leksehjelp det er mest behov for? Som mor ville jeg blitt frustrert og lei meg mer enn en gang hvis jeg bodde i et land der ungene kom hjem fra skolen med lekser jeg ikke forsto på grunn av språket. Det gjør både noe med selvbildet som en omsorgsperson med de ressurser ungene trenger, og med posisjonen i familien. Det er kjempeflaut for et barn å ha fått leksehjelp av foreldrene for så å komme på skolen og oppdage at de likevel har gjort masse feil… Jeg tror heller ikke at det er snakk om sabotasje, men at å være innvandrerforeldre fører såpass mange utfordringer med seg at det blant annet kan resultere i manglende lese-/skrivestimuli på det språket som er gjeldende i landet de bor i. . Derfor tror jeg på leksehjelp som ett av flere tiltak.

    • Jeg kan bli frustrert ofte nok når jeg hjelper gutten med lekser, og det til tross for at jeg mestrer språket nå og i tillegg har mannen som jo har fransk som morsmål. Jeg tror jeg hadde gått og gjemt meg om jeg nettopp hadde begynt å lære språk i tillegg til at mannen var like gebrokken som meg! ;) Leksehjelp er forresten ingen dum idé.

  3. Sikkert alle mulige grunner. Også innvandrere er ulike, akkurat som innfødte er det. Norskkurs for foreldre, og kurs i hvordan man lærer opp barna i flere språk enn ett, samt hvordan man får et språk med mange ord.. og hva som er vitsen med å lære norsk. Ja, jeg kjenner til foreldre som ikke har sett poenget med å prøve å lære barna norsk før skolestart. Og jeg kjenner foreldre som tror at barnet snakker helt fint norsk uten at det er tilfelle.

    – som sagt: «vasse». Et fint ord jeg synes alle barn skal kunne, selv om jeg heller ikke kan det på spansk eller engelsk, men det er blant ordene vi lærer som barn :-) Et språk består av massevis av ord: tjern, vasse, grenseløs, ordfattig, sjonglere, griseflaks, høyesterettsdommer, brakett og bindebolt, trotskist … noen lærer vi som voksne, noen er det bare folk i ett yrke som kan, men det er fint hvis barna kan mer enn å snakke om en hund, men også kan forstå hovedtrekkene i Harry Potter og klare å følge med, hvertfall fra femte klasse…
    Fint at du ikke skylder på den ene eller den andre, her er det masse grunner og forskjellig i hver familie, men samlet er det faktisk et problem.

    Samene i Norge har ikke blitt behandlet bra, og fortsatt nå, virker det på meg som om innvandrere får mer ressurser til å bevare språket enn det samer gjør, som om urdu er utrydningstruet. Mens andre språk. eks tigrinja, jobber gratis en gang i uka i årevis … fordi de har ett barn på hver skole… Og på universitetet må de undervise på engelsk dersom én student ønsker det… Hvor mye kan du om samisk? Hvor mye lærte du på skolen om samiske språk? Og norskkurs i utlandet for utenlandsnordmenns barn får ikke statstøtte lenger, tror jeg? Veldig usammenhengende politikk, og nesten norskfiendtlig, faktisk.

  4. Jeg ville bare opplyse om at Nettskolen/Norskskolen for norske barn i utlandet er fortsatt gratis så, min datter på snart 8 gjør 2. klasse oppgaver der ukentlig.

  5. tuppelina

    barn bør kunne norsk godt nok til å bli forstått FØR 1 klasse. om det blir slik at barna skal bruke hele første året til å lære seg (og foreldrene) norsk så er det gått galt helt fra starten!
    om jeg, som etnisk norsk, hadde et barn som var sen når det kom til uttale på språk. han gikk 2 år på barnehage før noe ble gjort. han hadde stor frustrasjon over at han ikke ble forstått, og over at han ikke klarte å uttrykke det han følte.
    først ble ppt blandet inn for å kartlegge hvor stort problemet var, hvorfor det var der (til den grad vi kunne si noe om det) og hva som skulle gjøres for å hjelpe.
    siden var det til pedagog i 1.5 år for å lære å snakke tydelig. så før han begynte i førsteklasse så var problemet borte…

    så lurer jeg på HVORFOR er det ikke noe tilsvarende som blir gjort for innvandrerbarn?
    mener da ikke de skal gå til en pedagog, MEN minstekravet burde være at de fikk norskopplæring på samme måte som foreldrene skal få. og det burde faktisk være tvungen norskopplæring til man kan norsk såpass godt at man kan gjøre seg forstått uten problem (gjelder både barn og voksne!!)

    jeg vet at om jeg hadde flyttet til et annet land, uansett grunn, så hadde ikke jeg fått sydd puter under armene slik som det ofte blir gjort her i Norge. og med det store apparatet som står klart for å tilfredstille innvandrere så er der ingen unnskyldning for å ikke lære seg både kultur og språk innen få år!
    her er det jo til og med slik at pga en liten gruppe innvandrere som nekter å tilpasse seg landet, så skal man la det gå utover størstedelen av befolkningen (les; blant annet kontantsøtten!)

    • Jeg skal klare å finne drøssevis med unnskyldninger for ikke å kunne lære seg nytt språk og kultur innen få år: At språkkurs ikke er nok for å lære språk, men at språket må praktiseres. Det er ikke lett å finne innfødte å snakke med dersom man ikke har jobb for eksempel. At man ikke får seg jobb fordi man har utenlandsklingende navn (jmf stikkprøver som er tatt), er også et problem. Osv. Målet med denne bloggen er å vise hvorfor det kan være vanskelig å få til disse tingene, og at det ikke nødvendigvis mangler på vilje. Ja, kanskje det gjelder noen få som ødelegger for resten. Det gjelder jo nordmenn også. Når det er sagt, er jeg usikker på hva kontantstøtten utgjør som problem egentlig, ettersom den kun gis opptil 3 år ettersom jeg har forstått. Barn kan fint klare å lære et andre språk fra den alderen, ifølge språkeksperter.

      • tuppelina

        men det er det det blir; unnskyldninger… men jeg sier ikke at det er bare utlendingen sin feil, det er også den norske stat…
        slik det er her for eksempel – i denne kommunen har vi 2 norsklærere som underviser 2 timer i uken. men dette utgjør bare 2*45min undervisning på 1 uke. det er enkelt og greit latterlig!
        et norskkurs burde blitt gitt på tilnærmet måte som vanlig skolegang for barn/voksne. mulighetene er jo store, hva med fag som vanlig norsk timer, et fag om kulturen i Norge, historie om Norge, o.l . DA vil folk lettere lære seg norsk som er mer enn bare ‘hei jeg heter Carlos, hva heter du?’.

        og det er ganske enkelt; nr1 er å lære seg språket, nr 2 er kulturen!
        om jeg flytter til Tyskland så har jeg ingen mulighet til verken å få jobb eller omgangskrets om jeg ikke kan språket. og det er faktisk MITT ansvar å lære det! og hvorfor skal det være annerledes for de som kommer hit, her slipper de fleste til og med å betale for det!
        og med mindre man er flyktning så har man all mulighet til å begynne FØR man reiser til det aktuelle landet…

        om man for eksempel aktivt går inn for å lære språket så kan det innebære å ta div. språkkurs man kan kjøpe selv, lese bøker på det språket, se på tv/filmer på det aktuelle språket osv. dette er noe jeg gjorde aktivt selv for å lære meg engelsk på et mye høyere nivå enn det som læres på skolene i Norge, og jeg har dermed skaffet meg et kunnskapsnivå som er høyere enn den gjennomsnittlige nordmann. så jeg VET at det går an…

        og det er faktisk ganske naturlig at i de fleste jobber så MÅ du kunne norsk. for sikkerhet, kommunikasjon og for å sikre rett utførelse av jobben m.m. og det er ganske vanskelig å skulle være sosial med mennesker om du verken kan gjøre deg forstått eller forstå hva som blir sagt…
        og jeg sier ikke at man skal kunne ALT av det norske språk, men godt nok til å kommunisere så man kan gjøre det som samfunnet forventer av en samfunnsborger!

        jeg har jobbet sammen med alt for mange som ikke kan norsk! både folk fra Polen, Thailand, Tyrkia, Russere, Færøyene og Sri Lanka. ikke bare skapte det ofte et kommunikasjonsproblem, men det kan også resultere i farlige situasjoner – som da vi skulle ha en brannøvelse der jeg jobbet, og vi ikke fikk formidlet til russerne at et var en øvelse… de kunne jo ikke en gang engelsk!

        og ang kontantstøtten så ser jeg ikke på den som et problem slik den var, men den har nå blitt totalt forandret for å TVINGE en liten %del av bestemte innvandrergrupper til at barna MÅ i barnehagen og kvinnfolka MÅ ut å jobbe…
        det jeg trakk den frem som eksempel for var for å illustrere det med at innvandrere får mange ting gratis som ren automatikk, og likevel så er det ikke nok. det ender da med at regelverket endres for hele befolkningen bare for å tekkes en liten del av innvandrerne…

      • Nei, det er vel ikke akkurat unnskyldninger, det ordet jeg vil frem til her. Men mulige forklaringer. De ulike årsakene til at språk ikke absorberes like lett hos alle, kan det være like mange forklaringer på som det er tilfeller, ettersom vi alle er unike med ulike utgangspunkt. De ulike utgangspunktene kan for eksempel være alder (letter å assmiliere språk jo yngre man er), opprinnelsesspråk (de som kommer fra helt ulike språkgrupper og kanskje til og med har et annet alfabet enn det norske språk, vil ha større utfordringer enn de som tilhører samme germanske språkgruppe som norsk gjør – for eksempel engelsk, tysk, nederlandsk, etc.), årsak til innvandring (kjærlighet – som i mitt tilfelle, ergo eget ønske, eller krig, som i flyktningers tilfelle, hvor de da i tillegg til å lære nytt språk og finne seg til rette, skal bearbeide traumer av alle slag), utdanningsbakgrunn (enkelte flyktninger har ikke hatt anledning til å gå på skole, og kan kanskje i tillegg må slite med analfabetisme som selvsagt ikke gjør det enklere å raskt lære ett fremmedspråk). Dette er noen eksempler.

        Og så hjelper det jo heller ikke dersom det, som du nevner fra din kommune, ikke er særlig kurstilbud.

        Når det gjelder det du skriver om å aktivt gå inn for å lære seg språk, er jeg selvsagt hundre prosent enig med deg i det. Språklæring kommer ikke av seg selv eller dalende ned fra himmelen. Og jeg er overbevist om at de aller, aller fleste går aktivt inn for det. Men når det gjelder å komme på et høyere nivå i engelsk, som du beskrev fra din egen personlige erfaring, er jeg redd for at det blir et eksempel som ikke kan sammenliknes med det å begynne og lære et fullstendig nytt språk i voksen alder. I Norge læres jo engelsk fra barnsben av og er offisielt andrespråk. Det høres hele tiden på TV, fordi engelske programmer tekstes og ikke dubbes. Man er vant til å lese engelsk og har minst ni år med obligatorisk engelsk på skolen. I tillegg hører jo engelsk til den germanske språkgruppen, som igjen vil si at mye av vokabularet og grammatikken er forholdsvis likt. Det skal ikke så veldig mye aktivitet til før man kommer opp på et høyere nivå, for å si det slik.

        Fransk derimot, som er det språket jeg begynte å lære meg i voksen alder, tilhører den latinske språkgruppen, og jeg skal love deg at jeg har gjort alt det du beskriver som kan gjøres for å gå aktivt inn for å lære det. Det har ikke manglet på hverken vilje eller motivasjon. Men når jeg da samtidig som jeg lærer språk, blir mamma og skal lete etter jobb og integrere meg og finne meg til rette, kan man lett bli litt svimmel. Det er mange ting som skal sjongleres på en gang, som man overhodet ikke kan være i nærheten av å forstå dersom man ikke har prøvd det selv og følt det skikkelig på kroppen. Det jeg vet, etter alle disse erfaringene, er at det ikke er så rart at tunga slår krøll på seg. Jeg har vært avhengig av mannen min (som jo er herfra og flytende i språket heldigvis) som tolk på legebesøk, møter med barnehagen og til og med hos frisøren. I dag kan jeg vel si at jeg, etter åtte år, er mer eller mindre flytende i språket. Men det er etter mange år med gebrokkenhet som igjen ikke er noen festlig tilværelse. Du beskriver det jo selv, det å ikke forstå når det er eller innholdet av en brannøvelse for eksempel. Det er kanskje irriterende for deg, men for oss som ikke forstår er det både forbundet med angst og skam. Angst for det vi ikke forstår, og skam for at vi ikke gjør det. Selv om vi prøver vårt aller beste.

        Til slutt vil jeg påpeke at jeg er en ekstremt privilegert innvandrer på den måten at jeg har mannen som tolk når det skulle være behov, som det heldigvis ikke er så mye lenger, og som immigrerte høyst frivillig og som har solid utdannelese i baklomma. Dessuten har jeg økonomi til å benytte meg av de litt dyrere språklæringsalternativene. For det å lære språk koster mye penger dersom man ikke får det dekket. Og jeg kommer fra et land i fred, og har derfor heldigvis ingen krigstraumer jeg skal måtte bruke krefter på å bearbeide. Men til tross for dette har jeg strevd med både språklæring og integrering, og jeg tar derfor hatten av for de innvandrerne som ikke har et så privilegert utgangspunkt som meg, men som likevel står på og får det til. For en ting er sikkert, bak det du kanskje ser på som manglende vilje til å lære, ligger det kanskje allerede mange, mange timer med pugging bak. Men det er en ting å lære språket, noe helt annet er det å praktisere det. Det krever ikke bare pågangsmot fra den som lærer, men også mye tålmodighet fra den som lytter.

      • tuppelina

        ulikt utgangspunkt er det for alle, så klart. noen er alltid slik anlagt at de klarer å snappe opp et språk like enkelt som andre lærer seg å le… det perfekte eksempelet på det er en russer jeg jobbet med. på 2.5 mnd så gikk han fra å kunne yes og no til å kunne veldig mye norsk!

        og jeg vet at jeg er veldig farget av å ha en eks som absolutt ikke var innstilt på å lære norsk (jeg skulle aller helst lære det for han). til gjengjeld så lærte jeg meg veldig mye arabisk på kort tid, uten å gå inn for å lære det (hadde egentlig ikke tid siden han forventet at jeg skulle ta vare på min jobb, finne jobb til han, lære han norsk, ta vare på sønnen min, lære han alt av norsk kultur, være tolken hans, ta meg av alt husarbeid – bortsett fra klesvask hvor han ødelagte alle klærne osv)

        men der er mange gratis kurs på nett, husker ikke nå hva linken til de jeg brukte da jeg skulle lære meg litt arabisk, for det er mange år siden nå. men de jeg fant var ihvertfall med både tale/gjentakelse, skrift, setninger osv.

        men det jeg mener i bunn og grunn, uten å tenke på verken eks eller det eksisterende tilbudet som er;
        -det burde være slik at når man kommer til Norge så burde det være slik at man skal ha gjennomgått et visst antall norsktimer pr år/halvår (gir press på både kommune og innvandrer). etter da det året/halvåret var omme skulle man måtte gå gjennom en eksamen, muntlig og skriftlig, for å få det godkjent – på samme måte som med all annen skolegang i Norge.

        slik det er i dag med at noen innvandrere må betale (som f.eks Tyskere), kunne gjerne falt bort, for det viktigste er vel at man kan gjøre seg forstått…

        -og bare sann for å ha sagt det:
        jeg blir mye mer irritert over uforståelige dansker som slipper å lære norsk, enn franskmenn med en sjarmerende aksent og ett og annet ord som er feil i setningen (for de danskene klarer jeg IKKE å forstå, og nesten alle leger jeg går til er jo fra Danmark!!)

      • Det er synd dersom du farges av dine erfaringer med en eks når du danner din oppfatning av fremmedspråklige. Men jeg håper samtidig du skjønner at mirakelhistorier om mennesker som lærer språk på mindre en tre måneder, overhodet ikke er representativt og at det heller ikke hjelper på selvtilliten til oss som strever når vi blir sammenliknet i slike fora. Det blir som å bruke Dakota Fanning som eksempel når barn skal lære seg å lese. Noe hun begynte med før hun var to. Men mest av alt synes jeg det er synd at du bruker deg selv og dine erfaringer nok en gang når du uttaler deg:

        «…til gjengjeld så lærte jeg meg veldig mye arabisk på kort tid, uten å gå inn for å lære det (hadde egentlig ikke tid siden han forventet at jeg skulle ta vare på min jobb, finne jobb til han, lære han norsk, ta vare på sønnen min, lære han alt av norsk kultur, være tolken hans, ta meg av alt husarbeid – bortsett fra klesvask hvor han ødelagte alle klærne osv)…»

        Det er ikke det samme å lære seg et fremmedspråk til bruk på ferier eller i fritiden. Det er faktisk to helt forskjellige verdener. Og den dagen du virkelig har kjent det på kroppen, altså det å lære deg et splitter nytt språk i ukjente omgivelser i voksen alder samtidig som du skal finne deg til rette, lære deg de usynlige kulturelle kodene osv. som ikke hører inn under den germanske språkgruppen, ja da kan du få lov til å være så bastant som du uttaler deg nå.

        I mitt ekteskap er det forøvrig min arabiske ektemann som er den språksterke, og heldigvis har han hatt verdens beste tålmodighet med mine vaklende steg mot det å bli flytende. Det ble ikke gjort på tre måneder for å si det sånn, selv om jeg etter relativt kort tid kunne beherske hverdagsfrasene, så er det laaaangt fra det å kunne benytte språket i profesjonelle sammenhenger.

        Og til opplysning

        http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/tema/integrering/introduksjonsordning-for-innvandrere.html?id=504214

      • tuppelina

        og hvorfor skal jeg ‘ikke få lov’ å bruke egne erfaringer?! skal jeg basere mine synspunkter på dine erfaringer?
        synes faktisk du er utrolig arrogant i måten du svarer meg! når jeg i svaret til deg både skriver om ting jeg tror er en god løsning for de som skal lære seg språket og kulturen, samt forteller om 2 (av utallige) erfaringer jeg har med språklæring så velger du å bare vektlegge min eks SELV OM jeg vektla at det bare var 2 eksempler. – takk for å prøve å fremstille meg som en ensidig idiot!

        -»Det er synd dersom du farges av dine erfaringer med en eks når du danner din oppfatning av fremmedspråklige.»

        »Men mest av alt synes jeg det er synd at du bruker deg selv og dine erfaringer nok en gang når du uttaler deg»
        -ja igjen; skal jeg basere mitt liv på ANDRE MENNESKER sine erfaringer???

        »Og den dagen du virkelig har kjent det på kroppen, altså det å lære deg et splitter nytt språk i ukjente omgivelser i voksen alder samtidig som du skal finne deg til rette, lære deg de usynlige kulturelle kodene osv. som ikke hører inn under den germanske språkgruppen, ja da kan du få lov til å være så bastant som du uttaler deg nå.»

        ja for du vet jo alt om all den tid jeg har vært i hans land.. utrolig få som kunne engelsk, og den delen som kunne litt engelsk var stort sett mannfolka – og de skulle aller helst ikke snakke direkte til meg siden jeg var en kvinne…
        du vet jo alt om planene vi hadde om å flytte dit for å bo noen år mens han tjente opp.
        og du vet jo om kravet som var stilt til meg fra ‘svigermor og svigersøster’ om at jeg måtte lære språket…
        -du liker ihvertfall å fremstille det som om jeg ikke har peiling på noe som helst når det kommer til å lære språk og kultur mao så gjør du sannelig ditt beste for å vise at jeg har ikke peiling på noe som helst – det samme som du har uttrykket at du mener nordmenn gjør mot deg siden du ikke har hatt språket og kulturen….

        mtp hvordan du bare vektlegger det du ser på som negativt i mine svar så melder jeg meg ut fra denne ‘debatten’, for jeg debatterer kun med folk som faktisk har til hensikt å lære noe ut fra en debatt!

        så jeg avslutter med ett enkelt; velkommen til ett land hvor du selv viser at du er akkurat som de du klager over!

      • Nei, du skal ikke basere deg på andre mennesker sine erfaringer, men du burde kanskje prøve å være litt ydmyk i forhold til andre sine erfaringer. Dersom du synes det å være uenig, er å være arrogant, ja da er det kanskje like greit at du melder deg ut av debatten. Og – dersom du leser gjennom tidligere svar fra meg skikkelig, så vil se at du selv er skyldig i det meste av det du beskylder meg for her.

        Men nei, du kan jo umulig ha lest gjennom svarene skikkelig, for hadde du det så hadde du jo fått med deg at jeg er norsk men bosatt i utlandet:

        «-du liker ihvertfall å fremstille det som om jeg ikke har peiling på noe som helst når det kommer til å lære språk og kultur mao så gjør du sannelig ditt beste for å vise at jeg har ikke peiling på noe som helst – det samme som du har uttrykket at du mener nordmenn gjør mot deg siden du ikke har hatt språket og kulturen….»

        Nordmenn har ikke gjort noe som helst mot meg, jeg er norsk jeg, født i Norge, med norske aner så langt øyet kan rekke. Men jeg er bosatt i utlandet i et fransktalende land. Så hvilket land ønsker du meg så sarkastisk velkommen til i avslutningsreplikken din?

        Dersom du er bekymret for å fremstilles som en ensidig idiot, så trenger du i hvert fall ikke hjelp fra meg.

        Og PS når det gjelder akkurat den avslutningsreplikken din:

        «så jeg avslutter med ett enkelt; velkommen til ett land hvor du selv viser at du er akkurat som de du klager over!»

        Så lurer jeg på hvor jeg har klaget?

  6. Er det fortsatt samlinger i utlandet av barn av norsktalende foreldre som skal lære litt norsk? Hvor husleia blir dekket, tror jeg, men lærerne kanskje jobbet ulønnet? Internettoppgaver hvor mamma må gjøre alt er noe annet og mye mer krevende for foreldrene.
    Det er klart at USAs sterke økonomiske stilling (og høye forbruk) og innsats i annen verdenskrig, samt naturligvis Hollywood og britenes verdensherredømme har gjort at engelsk er det vi alle kan, men likevel; England har i tillegg vært kjempeflinke med opplæring i engelsk over hele verden og gir masse statsstøtte til det. Èn av grunnnene til at universitetene blir sett på som de beste også.

  7. Flerkulturell mamma

    Her kan du lese hele saken om juks ved særskilt norskopplæring ved skoler i Oslo. Jeg vil også anbefale å se reportasjen som ligger ved saken.

    http://www.blendmag.no/2011/03/23/blend-avslorer-minoritetselever-brukes-som-inntektskilde

  8. Tilbaketråkk: Kjære VG! | C'est la vie!

  9. Tilbaketråkk: FrP vil teste innvandrerforeldres språkkunnskaper – for meg er det utenkelig å være mamma på fremmedspråk | C'est la vie!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s