Hvem jeg er?
En helt vanlig norsk jente, som for tretten år siden forvillet seg ut på kontinentet og på grunn av Amors uberegnelige piler har blitt der siden. Integrering ser ut til å være stikkordet for bloggen min. Et ord mange slenger rundt seg med en lettvinthet som ofte forbauser meg. Et visst politisk parti ser ut til å se på integrering av innvandrere som eneste remedie for å få det såkalt skakkjørte Norge på rett kjøl. For meg personlig er integrering et begrep det ligger mye smerte i, det gjør rett og slett vondt å skulle tilpasse seg nytt på nytt dag ut og dag inn.
Joda, jeg har valgt det selv, men det gjør det ikke nødvendigvis noe lettere til tross for at jeg er både ressurssterk, velutdannet og kulturelt sett tilsynelatende lik mine landsmenn.
Jeg skriver ikke denne bloggen for å klage og syte, eller fokusere på meg selv. Jeg forteller historiene mine for å vise at integrering ikke er en svart-hvitt og enkel prosess. Og jeg har dyp respekt for innvandrere som har vært nødt til å flykte på grunn av uholdbare forhold i fedrelandet sitt. Jeg vet jeg er en heldig innvandrer, og vet ikke hvordan jeg hadde taklet tilværelsen dersom jeg hadde vært i deres sko. Skulle ønske de kunne få mer oppmerksomhet for det de faktisk gjør, enn det de ikke gjør.
Og så skriver jeg bok.
Du har prøvd dette, og det har jeg også. Dog ikke i samme grad som deg. Så jeg er glad for å høre litt fra deg. Da er det lettere for meg å sette meg inn i situasjonen til de som kommer til Norge, og hva vi kanskje bør tenke på i forbindelse med dem.
Så har FRP gjort det igjen…tråkket i salaten med utalelser som ikke bare diskriminerende, men folkefientlige. Hvordan kan han vite at våre nye landsmenn bruker mer strøm enn vi andre norske? Problemet med strøm i Midt Norge har vel mye mer med olje og gass utvinningen. Jeg liker heller ikke å betale mer for KWh enn andre i Norge, men jeg skylder da ikke på min polske nabo for det!!
Velkommen hit til bloggen min, Knut, og tusen takk for hyggelige kommentarer!
Synes FRP drar den så langt at jeg håper “folk flest” og vil tenke seg om og skjønne at dette partiet må bli mindre
Du er tøff Hege som har kommet så lang som til finalen. Ikke bare plaseringen, men det du står for og din evne til å utrykke deg skriftlig er en nytelse.
Stå Hege! Vi stemmer på deg!!
Tusen takk for støtte, det er jeg veldig glad for!!!
Hej Hege! Mina norska språkkunskaper är något begränade men så mycket förstår jag i alla fall att jag kan se att du skriver väldigt bra. Vad fint skriver om invandrare och att du är en som själv valt det och inte tvingats fly på grund av krig eller förföljelse. Kram /Marie
Hei Marie og velkommen til bloggen min! Ja, jeg brenner jo for innvandringsutfordringene og prøver å belyse så godt jeg kan de faktorene man vanligvis ikke får høre om når det er debatt! Jeg har jo et flott liv her nede, men det til tross; integrering er smertefullt uansett… Kram til deg
“Begränsade”, skulle det vara… Svårt med stavningen när man skriver fort. Min blogg är ju för övrigt ingenting i jämförelse med din – jag lägger mest upp bilder på det jag sytt…..
Hei, og takk for hyggelig hilsen på bloggen min!
Fikk så lyst til å sende deg et langt svar, men fant ut at det ble litt for privat. Har du en mail du vil dele, så kommer det mer. For meg har du alltid vært den tøffe jenta til Børge
mvh Pia Lise
Epost sendt
Morsomt prosjekt. Jeg sympatiserer
Tusen takk og i like måte
Dette ser ut som en spennende blogg. Skal komme tilbake å lese mer her senere
Takk for det!
For en flott blogg!
Jeg heier på deg!
Virkelig en tankevekker må jeg si!
Stå på!
Tusen takk for det og velkommen til bloggen min! Veldig glad for en slik kommentar til det jeg skriver
Her er det jammen mye god lesning! Takk til twitter og retweets
Mye å kjenne seg igjen i for ei som for 5 år siden gjorde amerikaner av seg og familien for noen år. Kunne språket – trodde vi. “Mamma – hvorfor hadde alle de andre i klassen med seg cupcakes i dag og ikke jeg?” Hvordan kunne jeg vite at den forkortelsen betydde akkurat det? Jeg tenkte mye på innvandrere i Norge, alt vi forventer at man bare skal forstå, sånn helt av seg selv lissom…! Virkelig AHA-opplevelser for et par, som inntil da hadde opplevd seg som oppegående, engasjerte og deltagende foreldre i norsk skole, å plutselig være så hjelpeløse. Andreåret var så mye bedre! Nå var jeg forberedt! Jenta hadde med cupcakes samme dag som alle de andre, bestillingene på bøker og annet materiell stemte første gang! Jippi – nå hører vi til her!
Så måtte vi flytte på oss igjen. Denne gangen til Spania. Jentene er større, de vil og kan klare seg mer selv – OG de går nå på norsk skole. Så, da må mamsen snu tankegangen tilbake til det vi langt i bakhodet har lengtet etter de siste årene. Det rare er at da merker vi hvor vant vi er blitt til et annet system.
Og selv om skoledagene og leksene er “piece-of-cake” er det nå mye annet i mamsen sitt eget voksenliv som må konverteres over på et språk ingen av oss kan – ennå… Vi trives godt, vi vil dette livet selv, men det betyr ikke at det ikke innimellom er bittelitt slitsomt å være på voksenopplæring 24/7. Trøsten er at det blir mer og mer hjemme – litt etter litt.
Bloggen din er flyttet høyt opp på lista mi
Velkommen til bloggen min og tusen takk for veldig hyggelig tilbakemelding! Veldig morsomt å høre at du kjenner deg igjen selv etter så mange år i utlendighet, og at du hadde tilsvarende problemer i USA hvor en tross alt “kan” språket. Det er alle de kulturelle nyansene som byr på problemer, de man som innfødt aldri tenker over men blir støtt av dersom noen tråkker over de usynlige grensene… Og ja, voksenopplæring 24/7 er jo akkurat det det er! Nå ga du meg inspirasjon til nok en bloggpost
Lykke til i Spania med helt nytt språk, håper du stikker innom igjen og legg gjerne igjen kommentarer!
Hei. Oppdaga nett bloggen din og må sei eg liker den veldig godt. Eg har nett flytta til Frankrike for å studere. Møter her mange utfordringer, og det er sjølvsagt til tider hardt. I tillegg så er det vanskeleg å balansere kontakten med dei heime. Mange av dei har lite erfaring med å flytte utenlands og har eit nokså svart-kvitt syn på det. Enten skal det gå bra eller så bør eg reise heim. Det fører til at eg er nøydt til å redigere versjonen eg fortel av utenlandsopphaldet og forklare, for meg, unødvendig om slike ting.
I tillegg til at den er bra skrive, så tar bloggen din opp viktige tema. Den inneheld mykje eg kjenner meg igjen. Både av situasjoner og kjensler. Takk for det
Det er ein veldig spennende, og bra blogg. Lykke til med bokprosjektet ditt.
Anna
Tusen takk for veldig hyggelig kommentar! Det jeg håper med denne bloggen, er at de menneskene som har et svart-hvitt syn på integrering skal ta av seg brillene og oppdage alle fargene, og at det faktisk er både spennende og vakkert. Men også noen det er vanskelig å skulle gjennom, akkurat som en slags sorgreaksjon.
Og jeg ønsker deg lykke til med studier i Frankrike, det kommer til å bli en erfaring for livet og helt sikkert veldig positiv når det kommer til stykket!
Hører gjerne fra deg igjen om hvordan det går.
hei du! Jeg liker bloggen din kjempegodt! fant den via linkup på siden min gjennom Fjellcoachen og synes du burde ligge der også slik at flere finner deg! Linker deg opp jeg og håper du linker videre med noen du synes inspirerer. Fortsett å skrive, du utfordrer tankene mine:)
mvh og ønsker om en god dag
renate
http://thegrandproject.blogspot.com/2011/11/day-188-la-deg-inspirere.html
Tusen takk for veldig hyggelig tilbakemelding! Når det gjelder linkup og det du skriver om det, er jeg ikke helt sikker på hva du mener da jeg ikke kjenner til dette … Er veldig grønn på slike ting … Kanskje du kan utdype?