Stigmatiserende retorikk ovenfor innvandrere

FOTO: Kjartan Bjelland

Bekymrer tidligere fylkestingspolitiker for Frp, Joseph Salomonsen. Jeg leser i Utrop.no at han har valgt å melde seg ut av partiet etter å ha begynt og studere statsvitenskap:

”Jeg begynte å studere statsvitenskap for å gjøre en bedre jobb som politiker. Det gikk ikke helt etter planen. Som jeg pleier å si, når folk spør: Å studere statsvitenskap er politisk selvmord for en Frp-er. Først ble jeg svekket i min tro, siden fant jeg sentrale feil i partiets politikk. Du kan snakke mye om ideologi, men når man ser helheten og systemet, viser historien at den norske modellen med blanding av privat og offentlig fungerer optimalt. Det viser alle indekser. Det er mye å ta fatt i, men man trenger absolutt ingen kursendring.”

Sier han. Og fortsetter:

”I Fremskrittspartiet er det en frykt for faglighet. Man skal helst ha skitt på skoene, være tømrer eller noe slik. Partiet mangler også ærlighet og ryggrad til å gå inn i tyngre saker. Siv Jensen sier EU ikke er viktig for oss. Men det er jo det, men partiet går ikke dypt nok i de viktigste sakene. Innvandringspolitisk talsmann Per-Willy Amundsen foreslo å legge norske asylmottak i Afrika. Forslaget hans ville blitt tidenes største uhjelpspakke, fordi man kunne risikere å måtte bygge opp hele samfunnet der disse skulle ligge, for å tilfredsstille krav til slike mottak. Det er Frp, de skyter fra hofta og håper folk går på det.”

Når det gjelder innvandring, kan han fortelle fra sist landsmøte:

”Leder Christian Tybring-Gjedde i Oslo Frp sier «innvandringen truer med å rive Norge i filler». Og da jeg hørte hans uttalelser om innvandrere til landsmøtet i vår ble jeg vettskremt. Slike kollektive utspill hører ikke hjemme i et liberalistisk parti.”

Mine første minner fra Frps stigmatiserende retorikk, handlet om alenemødre. Det er en god del år siden, og jeg husker det skurret allerede veldig i mine unge ører når følgende og mange lignende utsagn fra Carl Ivar Hagen gikk som varmt hvetebrød over eteren:

”Alenemødre som ved uansvarlig livsførsel har seg selv å takke for at de har kommet i denne situasjonen, får i dag for mye hjelp fra det offentlige. En kvinne som for eksempel blir gravid i ung alder med flere menn og velger å bære fram barna, må selv ta konsekvensene.”

Alenemødrene var en utgiftspost på budsjettet, og fikk så ørene flagret ved enhver mulig anledning. Det var ikke måte på hvor ille denne gruppen mennesker var. Hadde det ikke vært for alenemødrene, ville sikkert alle økonomiske ”problemene” Norge – med mer – blitt løst over natten.

Jeg er ganske sikker på at disse uansvarlige alenemødrene pustet lettet ut når innvandrerne tok over skuddlinja. Det var ikke måte på hva mennesker fra andre steder i verden skulle få skylden for, og fortsatt i dag skal måtte bære på skuldrene av ansvar. Boligkrisen i Oslo i hine hårde dager for eksempel. I dag er det alt fra manglende integreringsvilje via kriminalitet til forsøpling av visse bydeler i landets hovedstad. Det mangler ikke på indignerte pekefingre ovenfor innvandrere. Og det mangler heller ikke på selvmotsigelser og dobbeltspill fra ett av Norges største parti. En av yndlingpekefingrene er at fremmedspråklige innvandrere og deres barn skal beherske norsk. For i neste øyeblikk å tilføye:

”Partiet vil fjerne all opplæring i norsk og samfunnsfag på asylmottak. Det er ikke meningen at folk skal bli værende lenge på mottak. Da er det ikke vits i at de skal sitte der og lære norsk.” (Stortingsrepresentant Ulf Leirstein, Frp).

Men etter det jeg forstår, så er de lenge på mottak, og de som får opphold vil jo kunne gjøre nytte for seg mye raskere dersom de lærer språket fra dag én. Logisk.

Uansett. Selv om jeg har blitt mindre og mindre politisk opptatt med årene, har jeg alltid vært og kommer alltid til å være innbitt motstander av Frp. De setter såkalte svake grupper opp imot hverandre i hytt og pine og står for en dummifisering av det norske folk jeg skulle ønske det var rettet mange flere indignerte pekefingre mot. Skjønt, svake grupper Fru Blom. Jeg ser ikke mye svakt i å flykte fra krigsherjede områder for å forsøke og trygge fremtiden for seg selv og sine. Mon tro om vi hadde taklet en bitteliten promille av det mange har måttet gjennom for å komme til vår del av verden. Jeg benytter anledningen til å anbefale en av disse historiene her. Det er dessverre bare en dråpe i havet.

Det ville nok vært et enormt fremskritt for det ganske land dersom flere partifeller gjorde som Salomonsen. At de satte seg på skolebenken for å faktisk forstå at den politikken de ønsker å føre, til syvende og sist er en mye større trussel enn innvandring og innvandrere noensinne kommer til å være.

Reklame