Jeg kom ikke til Norge for å få penger, jeg kom for å få trygghet

Det er verdens flyktningedag, millioner på flukt og de fleste kommer aldri til Norge, skriver Orrvar Dalby fra Norsk Folkehjelp på Nye Meninger i dag. Han forteller blant annet om en 23 år gammel somalisk kvinne som bor på asylmottak. Hun flyktet fra krig i hjemlandet. De hadde ingenting, ikke engang mat. Mannen og barna har oppholdstillatelse, selv har hun fått avslag.

”Jeg og barna mine bor på mottak og mannen min bor og jobber i Oslo. Barna mine er 3 ½ år, 2 år og 7 måneder. Vi bor på et rom uten toalett på rommet. Barna mine har opphold, men må bo på asylmottak. Jeg kan ikke gå på skole. Jeg får litt over 900 kroner annen hver uke så bare det å ta bussen til byen blir vanskelig, det koster 60 kroner tur/retur.”

Ahmed er 35 år. Han er papirløs og ureturnerbar. Han måtte flykte fra hjemlandet sitt fordi noen i familien hans var politisk aktiv. Kom til Norge på denne måten:

”Da saken kom opp i domstolen ble jeg dømt til ti års fengsel. Jeg fikk noen dagers permisjon fra fengselet og da rømte jeg. Jeg dro først til Tyrkia. På grensen mellom Tyrkia og Hellas ble jeg stoppet. Jeg var redd for å si at jeg var fra Iran så jeg sa Irak og ble satt i fengsel der. Da jeg slapp fri dro jeg igjen til Tyrkia. Jeg tok meg til Norge på en lastebil. Først satt jeg i et spesialrom under en lastebil i 3-4 dager, så byttet jeg til en annen og var med den i to dager.”

Vi kan lese om 6-åringen ”Mignon” i Aftenposten.no. Han bor sammen med faren og 10 000 andre mennesker i en flyktingeleir på Elfenbenskysten. Han var vitne til morens henrettelse.

”For to måneder siden reiste Mignon sammen med sin mor til Dabou, en kystby hvor moren pleide å kjøpe kassava, som hun videresolgte på et marked i hovedstaden Abidjan. De fikk skyss med en ukjent mann, som viste seg å være bevæpnet. Da vaktene ved en av de mange veisperringene på turen fant våpenet, ble alle beordret ut av bilen. De hugget hodet av mannen som kjørte bilen. Så sa de til moren at hun skulle lukke øynene. Hun lukket øynene og da skjøt de henne. De kuttet armene hennes med en machete.”

Men Frp lar seg ikke vippe av pinnen. De holder koken og skal vinne velgere ved å skvise ut den siste skitne dråpe av innvandrerkortet:

”Ingen skal få utnytte asylstatusen og reise hjem og leve som lykkelige, rike, feite menn,” kan Frp-leder Siv Jensen berolige folk flest med under valgkampstart på Stokke. Det er først og fremst behovene til den norske befolkning som skal tilfredsstilles, ikke andres, beroliger Carl I. Hagen videre. Det ene ser ut til å utelukke det andre i hans bok, og nå går de til kamp mot late innvandrere (Utrop.no).

”Jeg kom ikke til Norge for å få penger, jeg kom for å få trygghet,” sier den somaliske kvinnen. Hun og mannen hadde helst sett at de kunne få blitt i hjemlandet sitt, men der er det ikke trygt for dem.

”Det er viktig at det norske folk ser at bak begrepene asylsøkere og papirløse, det er mennesker med egne drømmer, tanker og følelser. Det er mange på Norsk Folkehjelps mottak som er ureturnerbare, papirløse. Men de er ikke identitetsløse… Når verden nå markerer flyktningdagen og de mange millionene mennesker på flukt i verden, håper Norsk Folkehjelp at folk tar seg tid til å tenke på det fåtall tusen som kommer hit til landet. Vi håper folk tenker over at det finnes individer bak begrepene og tallene, som alle har sine egne historier, drømmer og ønsker,” avslutter Dalby innlegget sitt.

Jeg lurer ofte på om Frp-politikere noensinne tenker på ansiktene bak tallene. Det er vanskelig å forestille seg akkurat det.  Jeg mistenker at de heller tilhører kategorien til de som tåler så inn i hampen vel den urett som de har vært så heldige ikke har rammet dem selv.

Reklame