Melk eller ikke melk. Annerledesheter #3

Det er det som er spørsmålet. Og det befinner seg på listen over annerledesheter tantebarnet fra gamlelandet opplever mens hun er på besøk her nede. Det er forresten noe jeg innbiller meg er et særnorsk fenomen. Det at voksne ferdigutvokste mennesker faktisk drikker melk både til og uten måltider, ja til og med som tørstedrikk, har jeg ikke sett mye av i verken det ene eller andre utlandet jeg har tilbrakt de elleve siste årene av mitt liv.

Her til lands, drikker barna melk mens de er små. Junior på snart seks, drikker vann til alle måltider og ellers når han er tørst. Han er glad i surmelk, og det drikker han av og til som et slags mellommåltid. Minstejenta som nærmer seg tre med bestemte skritt, drikker fortsatt melk. Jeg har ikke før jeg skulle skrive denne bloggposten helt tenkt over hvilke konsekvenser manglende melkedrikking kan ha for Junior, for når jeg titter rundt på nett blir jeg litt usikker av alle for-er og mot-er som fins når det gjelder inntak av kumelk for andre enn kalver.

Selv sluttet jeg å drikke melk i kjølvannet av at jeg sluttet å bo i gamlelandet. Melken jeg har i hus nå til dags, er til å ha i te. Eller kaffe. Tantebarnet rynker på nesen når jeg forteller henne at melken vi kjøper ikke står i kjølerom, men i vanlige hyller i butikken. Den er holdbar et par måneder dersom den ikke er åpnet. Vi setter den i kjøleskap først når vi har tatt korken av. Mannen som har fått med seg melketørsten hos nordmenn som kommer på besøk, kommer sporenstreks hjem med ferskmelk fra kjøledisken. Da må han på en av delikatessebutikkene, men det gjør gjerne for å glede onkelbarnet sitt. Den er fortsatt annerledes, men likevel bedre enn ingenting, konstaterer hedersgjesten. Og det husker jeg fra den gang jeg selv var én av dem. Man skulle ikke lengre enn til Sverige for at melken ble rar. På norsk altså. Da ble det ikke det samme å drikke den, og man kunne likeså godt la være.

Jeg husker jeg overhørte en radiodebatt en gang som handlet om hvorvidt melk var sunt for mennesker eller ikke. Den ene debattanten forsvarte melken iherdig. Motstanderen derimot, var så innbitt imot at han mente alle kartonger som inneholdt kumelk burde selges på vinmonopolet mede giftmerke på. I en gammel artikkel jeg fant på abcnyheter.no sier de som følger:

”Vi bor i et av landene i verden hvor det drikkes mest melk per innbygger. Likevel topper vi statistikken over osteoporose (benskjørhet), med over 300 000 benskjøre, og vi er helt på verdenstoppen når det gjelder benbrudd i hofter og håndledd. I tillegg er allergi mot melk en av våre vanligste allergiformer, særlig hos små barn, og man mener å ha sett en sammenheng med bruk av kumelk svært tidlig i livet. Det er antatt at 2-3 prosent av små barn i Norge utvikler kumelkallergi.”

I samme artikkel insisterer Tine (av alle navn) Sundfør, ved Opplysningskontoret for Meieriprodukter, blant annet at:

”Gjennomsnitts-nordmannen får i seg nok kalsium, men at det er verre med dagens unge. Sosial og helsedirektoratet gjennomførte i år 2000 er undersøkelse blant landets ungdommer. «Ungkost 2000» avdekket at 43 prosent fikk i seg under ¾ av anbefalt kalsium.”

På fransk Wikipedia står følgende fritt oversatt:

”I motsetning til hva man skulle tro, er ikke meieriprodukter den beste kilden til kalsium, ettersom andelen kalsium/fosfor ikke er tilstrekkelig. Melk inneholder for mye fosfor, som igjen kan resultere i forkalkninger.”

Det er kun en liten del av denne artikkelen som er oversatt på norsk Wikipedia, og denne delen er mystisk nok utelukket. Artikkelen jeg tidligere refererte til, konkluderer med at de lærde strides og påstandene er mange. Og jeg sitter igjen akkurat like uklok. Vil være svært takknemlig for innspill fra lesere som er engasjert i melkens eksistensberettigelse.

Noe annet tantebarnet henger seg opp i, er alle de forskjellige merkene melk du finner i melkehyllen. Sånn er det jo ikke i Norge?

Det kalles monopol det, jenta mi.

Reklame