Er du flytende nok?

Eller sakker du akterut med halen mellom beina når du blir stilt til veggs:

«ER DU FLYTENDE!?!?!»

For sånn egentlig er du jo ikke det. Uansett hvor mye du øver, øver og atter øver. Til du blir blå, grønn og til slutt askegrå. De vil uansett til syvende og sist riste oppgitt på hodet og sette deg rett tilbake på den plassen du hører hjemme, i ghettoen din med andre likesinnede, de som er det. Flytende altså. Selv om de skriver slike annonser:

««Søkere må være over 19 år og KUNNE FLYTENDE norsk og HA førerkort!!!!!! CV sendes med BILDE. PS! Søknader uten bilde vil ikke bli vurdert!!!!!!!»

Jada, selv om de skriver slik at man skjønner at DE I HVERT FALL IKKE!?!?!?! har fulgt med i timen, selv om de selv, når de fyller inn CV-en sin med fyll, skriver at de snakker både engelsk, spansk og tysk selv om det begrenser seg til «Ich bin, du bist» eller «por favour» , så joda, skal de få lov til å slå seg på brystet og apebrøle. Legg til grisenøffing, så blir bildet komplett. Mens du stotrer gebrokkent. Og ler forsiktig fårete med. Mens du innerst inne skjønner at det er deg de ler av.

Du har høyere utdanning fra der du kommer fra, sier du? Du har gått på universitetet i tusen år, og hadde en gang i forrige århundre arbeid med ansvar og frynsegoder. Folk bukket og neide når de passerte deg på gaten? Du er godt voksen og snakker tretti språk? Trettien med norsk? Ja vel, det får bli tretti det da, for du snakker jo ikke norsk FLYTENDE.

Så, hva er egentlig flytende, lurer du kanskje på? Er det dette:

«Norsk er å foretrekke. Vi tilbyr: Project staffing Subcontractor agreement, Exciting challenges with good terms, Many opportunities for new assignments».

Tja, ikke godt å si. En klok dame, hun som jeg siterer fra i dag, ringte litt rundt på byen for å sjekke hva som ligger i dette, hm, ja, jeg bare kan ikke dy meg, litt flytende begrepet. Men:

«En kjapp ringerunde til bemanningsbyråene bekrefter at kundene ofte krever «flytende norsk» uten å ha tenkt seg om.»

Jeg husker en samtale jeg hadde med et bemanningsbyrå i hine hårde dager, som begynte å intervjue meg der og da uten å lure på om det egentlig passet først, mens Junior var i ferd med å rive ned den nye flatskjermede TV-en og vrælte fornærmet når han ikke fikk lov til det lenger og rev og slett i buksebenaa mine «to make a point».

Dette var før jeg begynte å bli såpass flytende i fransk at jeg med korrekt høflig tale respektfullt kunne be madamen om å ringe tilbake på et annet tidspunkt uten å høres ut som ei som hadde vokst opp på gata. Fordi, som jeg gjentar til det uendelige her inne i frustrasjonskroken min, så tar det mange, lange og mange år før det fremmede språket tar en høflig vending. Og dette ikke fordi vi innvandrere ikke vil eller er generelt u(ut)dannede mennesker, men nei da, vi har nemlig nok med å sette ett ord etter det andre mens hjernebarken krøller seg hysterisk og gråter sine modige tårer idet den fortvilet prøver å tyde subtilitetene som snor seg umerkelig rundt omkring og frem og tilbake i hverdagene. Så altså, om du ikke har fått det med deg ennå, det er ikke fordi vi er en egen rase med spesielt uspiselige mennesker, og heller ikke fordi vi har lavere intelligens enn de menneskene vi gjerne skulle likt å sammenlikne oss med, fordi vi faktisk gjerne kan sammenlikne oss med disse menneskene på vårt eget morsmål.

Men altså, tilbake til telefonsamtalen med Madame Bemanningsbyrå. Med én hånd på røret og den andre på TV-en og strengt blikk og hektisk risting på hodet i håp om at Junior skulle finne på andre ting, noe han selvsagt ikke gjør der han er i ferd med å dra av meg mammabuksa jeg burde vært ute av for lenge siden, som sagt, det er tidkrevende å lære språk, for ikke å glemme det å ha blitt mamma i en helt annen verden enn min egen, kjente og kjære.

«Beklager, men De er ikke flytende nok.»

Kommer det kontant i den andre enden.

Det hadde ikke De heller vært, Madame-i-den-andre-enden. Det hadde ikke De heller vært under tilsvarende omstendigheter. Og. Gi meg bare noen uker. Så skal jeg love Dem at jeg kommer til å være mer flytende enn De noensinne kunne forestille Dem. Det er akkurat dette jeg trenger. En jobb. For å komme meg videre til neste nivå. Et nivå jeg ikke har sjans til å komme meg opp på, til tross samvittighetsfull studering på språkkurs, ved å lese bøker, se på TV, høre på radio, lese avisen, snakke med folk på butikken om været, bestille mat på restauranten og ellers konversere med naboen om dette og hint (kommer søppelbilen i dag eller morgen?). Ja, jeg har til og med gitt slipp på den siste lille rest av selvrespekt og begynt å snakke mitt nye språk i heimen. Før snakket vi engelsk oss imellom, mannen og jeg. Men nå snakker vi bare hans morsmål, for slik skal jeg fortere bli flytende. Og vi gjør det, selv om det betyr at jeg snakker som en femåring og at han alltid har overtaket. Selv om jeg er sliten.

Hadde jeg lyst å si. Men jeg var dessverre ikke flytende nok.

About these ads

20 Svar til “Er du flytende nok?

  1. Utrolig bra skrevet. Har publisert saken på «face» og tror nok jeg må «poke» deg :) Vi blir alle mindre flytende i norsk, er jeg redd.

  2. Morsomt og treffende!

  3. Jeg beundrer alle de som tar steget ut og flytter «inn i et nytt sprak»! Selv om jeg er vokst opp i Norge og na er utvandret til England sa er engelsk mitt forste sprak og jeg snakket ikke annet for jeg var 5 ar. Men jeg snakket amerikansk engelsk (gjor det mere eller mindre enda). Det ER mange nyanse- og kulturforskjeller pa amerikansk og britisk engelsk. Jeg var jo ‘flytende nok’ og fikk meg jobb med en gang, men jeg foler at jeg laerer noe nytt nesten hver eneste dag – selv etter 13 ar i utlendighet :-) Men det er kanskje det jeg liker best. Lykke til med jobbjakten! En dag vil det vaere noen om synes du er ‘flytende nok’!

    • Veldig bra at du nevner dette med nyanse- og kulturforskjeller mellom amerikansk og britiskengelsk, bare det viser jo hvor store forskjellene må være mellom språk som er mye lengre fra hverandre i opprinnelse. Mange er ikke klar over dette, dessverre, og tenker at det å lære språk, pytt ja, det er så enkelt så! Men selv med de beste intensjoner, så legger man jo ut på en lang og gebrokken ferd før man kommer dithen at man kan anse seg selv for å være noenlunde flytende.

      Når det gjelder jobbjakten, så er den over for lenge siden! Den lille anekdoten jeg skriver om, forløp for snart seks år siden, og Junior har blitt stor gutt siden den gang og er mer interessert i å se på flatskjermen enn å rive den ned! :D Og etter mange tilsvarende opplevelser uten å finne jobb, har jeg lagt vanlig jobb på hylla og skriver bok istedet ;)

  4. God og morsom blogpost, og kjempehyggelig at du lot deg inspirere av saken min i E24!

  5. Treffende beskrevet. Nyansene er jo så mange, det er vanskelig å huske det i farten.

  6. Veldig artig blogpost!
    Når er man egentlig flytende norsk? Det tar jo flere år å forstå nyansene i et språk, med ordtak, begreper og kulturen som hører med.
    I USA fikk jeg høre at jeg var «flytende» da jeg forsto subtile vitser, uten at de la noe særlig vekt på min utstrakte bruk av «thingy»…hmmm

    • Takk for det! Jo, man er godt på vei flytende når man begynner å forstå subtilitene i et språk, men dessverre kan det ta veldig lang tid. Og en ting er engelsk, et språk vi nordfolk er oppvokst med. Noe helt annet, er et helt annet språk! Og når det gjelder «thingy», ja så har jeg et tilsvarende ord på fransk jeg bruker til det ugjenkjennelige, det er kjekt med slike ;)

  7. Åh som jeg kjenner meg igjen. Bodde selv i Paris i to år, med fransk samboer, og hjelp så deprimert jeg var til tider. Det er ufattelig krevende å ha ordforrådet til en 4-åring og tankene til en voksen kvinne. Et annet sjokk var jo franskmennenes kjærlighet for retorikk og debatt. Intet emne kan ligge uten å bli debattert i senk, og jeg kom til kort, både fordi språket mitt var for dårlig og fordi vi i Norge ikke har opphøyet retorikk til en kunstart. Jeg ville jo helst være venn med alle.

    • Ordforråd til en fireåring og tankene til en voksen kvinne, det er en ekstremt god beskrivelse for akkurat hvordan det føles å være språkløs! Når det gjelder franskmenn og retoriske evner, slipper jeg kanskje billigere unna her i Belgia virker det som …

  8. Åh… (hodet i hendene med skrekk og gru….) Jeg skal lære meg ett annet språk. ett språk som visstnok kan bli temmelig utfordrende, i og med at jeg er hørselshemmet… jaja, godt jeg har pekeboken og kan leke turist…

    • Jeg må bare si at jeg synes du er skikkelig tøff, men det har du sikkert hørt mange ganger allerede! Uansett, husk å være veldig snill med deg selv. Drukne deg deg selv i språket (det kommer en bloggpost om det snart, skal bare få pakket ut koffertene etter ferien først), og aksepter at fremskrittene kommer til å gå både sakte og tilbake med jevne mellomrom. Innimellom føler du at du ikke kan noen ting, andre ganger skravler du uten å skjemmes ;) En dag og ett ord av gangen, det er nok av nytt du skal venne deg til! Og pekeboken skal det ikke kimses av, I have been there ;)

  9. Leser og liker :-)

  10. Kjenner meg alltid igjen i det du skriver! Først som norsk i england, og nå i Norge med engelsk mann som sliter med det samme. Det er ikke nok å kunne et språk og kunne gjøre det forstått – men for å være ‘flytende’ må du ha nok kjennskap til kulturen også, og bruke de riktige ordene… I mitt tilfelle var det ‘please’, ‘thank you’, osv ,og det bruke godt med tid på å snakke om været før man snakker om det man faktisk vil snakke om – hvis ikke ble man alltid spurt hvor man var fra… (og de trodde alltid jeg var fra Irland – så dårlig var min uttale!) :-)

    • Ja, språk er så veldig mye mer enn bare grammatikk og vokabular. Og når du opplever disse utfordringene på engelsk, kan en jo tenke hva en stakkar fra langt-vekk-i-stan opplever! Ellers må jeg si at jeg synes den irske aksenten er utrolig sjarmerende, så det er ikke den verste sammenlikningen ;) Lykke til videre i Norge og si til mannen at han bare må være tålmodig, selv om det helt sikkert kan holde hardt til tider ;)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s