Jeg husker den gangen sønnen min ble født. Det er snart åtte år siden, og jeg forstod nesten ingenting av det som ble sagt rundt meg. Mennesker i hvitt løp frem og tilbake, og den eneste tanken jeg hadde i hodet, var at jeg ville ha lystgass. Men ingen forstod hva jeg sa. Så jeg forsøkte meg på miming. Vill i blikket med hendene foran munnen mens jeg pustet overdrevent ut og inn som for å illustrere at jeg dro inn gass, så jeg sikkert ikke ut som den smarteste førstegangsfødende i verden. Selv om de sikkert har sett mye rart, er det likevel ikke sikkert de har overvært en nordkvinnes desperate forsøk på å skaffe seg litt smertelindring. Noe jeg ikke visste da, var at de ikke bruker slikt her til lands. Naturen gikk sin gang, selv om ordene ikke strakk til, og gutten min kom til verden intetanende om mors språklige begrensninger.
Mens jeg gikk gravid, leste jeg ikke som andre førstegangsmødre, om fosterets utviklingsstadier fra minutt til minutt. Nei, min hovedinteresse var barnets språklige utvikling fra dag én. Spesielt flerspråklig utvikling. De bruddstykkene jeg husker fra den lesningen, var at barnets hjerne absorberer flere språk mye lettere enn en voksen hjerne. Jeg var fast bestemt på å snakke norsk med barna mine, og bøkene jeg leste, ga meg ikke annet enn positive innspill på det. Det var faktisk utenkelig å bli mamma på fremmedspråket mitt. Ikke bare hadde jeg ikke nok ordforråd til å være i nærheten av å gjøre meg skikkelig forstått, men hele meg strittet imot ved tanken på å innta morsrollen på gebrokkent vis.
Jeg tok ganske mange tak selv for å lære meg fransk, språkkurs, selvstudium etc, men viktigste skrittet i den retning var nok at mannen og jeg begynte å snakke fransk med hverandre, og ikke engelsk. Det er hans morsmål, så jeg måtte tåle at han hadde et språklig overtak i flere år. Den dag i dag faktisk. Men det er ikke verre enn at jeg slår om til engelsk dersom jeg trenger å snakke i store bokstaver. Med barna fortsatte jeg selvsagt å snakke norsk.
Parallelt med min egen språkutvikling, bekymret jeg meg hele tiden for barnas. Gutten gikk i deltidsbarnehage fra han var rundt ett år, og begynte på belgisk førskolen da han var to og ett halvt. Men han begynte ikke å snakke før han var tre. I det hele tatt. Det eneste ordet han sa frem til da, var ‘bil.’ På to forskjellige språk. Det var omgivelsene som beroliget meg med at det kom til å gå bra, og at jeg ikke måtte stresse. Noe jeg selvfølgelig gjorde likevel. Sånn er det jo å være mor. Men plutselig skjedde det, sånn omtrent over natten. Han snakket! Hele setninger! På fransk. Ikke norsk. Foreløpig. Det skulle vise seg at han kun gjør med slekta mi i Norge de gangene vi er på ferie der. Han har skjønt at mammaen hans forstår fransk, derfor snakker han fransk til meg selv om jeg alltid snakker norsk til ham.
Så ble det jentungen sin tur. Hun ble også født uten lystgass, men av en mor som hadde tre år mer franskkunnskaper enn forrige fødsel og som var fullstendig klar over at lystgass brukes kun til barn når de skal få lagt inn venekanyle. Alle snakket om hvor mye raskere hun kom til å snakke i forhold til storebroren. Ettersom hun er jente, og jenter visstnok er mer verbale enn guttene. Ikke vet jeg. Det var i hvert fall ikke det som skjedde i min heim. Det varte og det rakk, men jentungen sa ikke stort. Hun ble to. Hun ble tre. Og hun ble fire. Ingenting. Jeg har ikke tall på hvor mange diskusjoner jeg hadde med meg selv. Skulle jeg ikke bare snakke fransk til henne? Var det ikke best om jeg sluttet med all norskspråklig propaganda i form av bøker og filmer? Datteren min ble ved å bable på et uforståelig språk som ikke lignet hverken norsk eller fransk. I Belgia trodde de hun snakket norsk, mens nordmenn tenkte det var franske gloser som kom strømmende fra barnemunn. Så veldig, veldig søtt. Jeg lot dem bare tro det, samtidig som jeg innerst inne var veldig, veldig bekymret. Lærere og ellers andre interesserte, beroliget meg med at det kom til å gå så bra så. Heldigvis gjorde det det. Med henne også. Nå, i en alder av fire og et halvt, går alt så meget bedre. Ikke på norskfronten, dessverre. Men jeg er optimist, og satser på at det kommer etter hvert.
Når jeg forteller lærerne til sønnen min at han både forstår og snakker norsk, blir de imponerte. Det er akkurat som han får en ekstra stjerne i margen. Og når gutten fortalte at han skulle til Norge i vinterferien, fikk vi en hyggelig hilsen i meldeboka fra Madamen hans. Hun ønsket oss riktig god tur til landet jeg kommer fra.
Det rører meg. Og jeg kan si mye rart om det å være innvandrer, men når det kommer til barnas flerspråklighet, har jeg kun møtt forståelse og oppmuntring. Det er ingen som har sett skjevt på meg, eller mistenkt meg for å ville hindre barnas fransklæring. De har vel gjerne tenkt at jeg ønsker det beste for barna mine, som de fleste andre foreldre. Innvandrere som innfødte.
I Norge vil FrP språkteste innvandrerforeldre på grunn av manglende språkkunnskaper hos minoritetsbarn. Jeg skrev om VG sin fremstilling av statistikken her, og raskt oppsummert ser det ut til at FrP baserer seg på samme tall som VG. Syv av ti minoritetsbarn har behov for norskopplæring. De, som mange andre, mener at dette er for dårlig. Og det er det jo. Men bare dersom tallene hadde medført riktighet. For som jeg skrev i tidligere bloggpost, så plasseres barn i særskilt norskopplæring som egentlig ikke burde være der fordi skolene trenger pengene de får per elev som har slike behov. Du kan lese mer om dette her og her.
Saken er at vi egentlig ikke vet eksakt hvor mange barn som har problemer, nettopp fordi det jukses med midlene til språkopplæring av fremmedspråklige. Saken er dessuten at nok en gang blir innvandrerforeldre fremstilt som noen udugelige døgenikt som knapt vet det beste for barna. De blir sauset sammen i den samme kasserollen uten noen som helst mulighet til å forsvare sin individuelle historie. For de har også sin historie. Akkurat som jeg har min. Og jeg skal love deg at jeg ikke hadde scoret veldig høyt på en slik språktest på fransk, og jeg lurer på hva FrP egentlig ønsker å oppnå med en slik måling. Det lukter enda mer bortkastede midler.
Språktest heller femåringene, og la de som er sterke nok i norsk begynne i første klasse. De som ikke har godt nok nivå, må vente enda et år. Eller gjør som belgierne, innfør gratis førskole fra 2-3 års alderen. Blant annet. Men først og fremst, skaff reelle tall, slik at vi vet hvor mange som virkelig sliter. For det vet vi faktisk ikke per i dag.
C'est la vie! 
Vi er alle like, men noen er likere enn andre. Også når det gjelder innvandrere.
Det er nærmest en naturlov at hvis man har en annen hudfarge når man kommer til et nytt land, så er man automatisk undermåls. På alle måter, og man blir slått i hardtkorn med alle negativer som tenkes kan i forhold til sitt opprinnelsesland/-kultur.
Mye enklere for en europeer å flytte innad i Europa og Nord-amerika. Snakker man ikke det nye morsmålet flytende, syns folk synd på deg, hun er jo fra der og der, og har ikke fått så mye tid til å lære seg norsk, sier man da. Er det en farget innvandrer kommer man ikke så langt i tankerekka før man har funnet fram en rekke negativer som styrer den videre framferden overfor vedkommende. Og da er det en selvfølge at hun skal snakke flytende norsk fra dag èn.
LikerLiker
Jeg tror ikke jeg hadde taklet denne integreringen like bra dersom jeg i tillegg måtte tåle alle fordommene enkelte innvandrergrupper må tåle…
LikerLiker
Man tåler det man må, når det er snakk om å overleve og klare seg selv. Men , ja du har rett, det er ikke enkelt å sette seg inn i hvordan innvandrere opplever våre korttenkte holdninger og framferd.
LikerLiker
Nei, men veldig mange som klarer seg veldig bra til tross. De fleste vil jeg tro! 😉
LikerLiker
Husk på det at det er en grunn til at fordommer eksisterer.
Grunnen til at barna ikke lærer norsk er regjeringen sin skyld. De har tatt imot fler enn vi klarer å integrere på en god måte. Det er det som er hele problemet, vi tar imot fler enn vi klarer å integrere på en god måte. Uansett, jeg skulle likt å sett en nordmann som ønsket å sende barna sine til en osloskole hvor norskundervisningen fåregikk på baby, eller 3-årings stadiet. Norge segregeres, og grunnen er innvandring over evne
LikerLiker
Fordommer eksisterer av mange grunner. Jeg hadde de selv mot fremmedspråklige, før jeg ble en selv.
Det jeg lurer på, er hvor mange barn er det egentlig som ikke lærer norsk, ever…
LikerLiker
Jeg tror dette peset fra FrP kommer av at mange ikke forstår forskjellen på integrering og assimilering.
Og så har vi skoleverket som blir underforet når det gjelder lærerstillinger og annet nødvendig for læring. Da er det lett å ty til «dårlig norsk» og må ha mer til norskopplæring.
Man snakker fagert om barn (den menneskelige ressurs i fremtiden) og de eldre (de som bygget landet) men ingen av disse gruppene står høyt i kurs hos noen politikere. De koster for mange penger.Og de har ikke samme makt som arbeidsføre og høyt skattbare voksne.
Det var digresjonen. Tilbake til språk. Barn er ikke dumme. Barn plukker og lærdom fortere enn svint. Det som er synd i norsk skoleverk er mangelen på lærere som behersker minoritetsspråk og norsk like godt. Jeg vet ikke om det finnes lenger, men før i tiden hadde man morsmålslærere i ulike språk. De var bindeleddet (på skolen) mellom det språket eleven hadde hjemmefra og den norske skolehverdagen.
Og der sporet jeg av og forsvant 🙂
LikerLiker
Jeg har en følelse av at FrP ikke forstår helt forskjellen mellom integrering og assimilering også … Nei, barn er ikke dumme. Og jeg velger å tro at det er svært mange slike såkalte minoritetsbarn som har mer enn nok ressurser i seg til å klare seg gjennom skolen. Ei venninne av meg her nede, har nettopp adoptert et barn på tre år fra et land hun selv er født i, men ikke oppvokst i. Hun snakker derfor språket til gutten, og de snakker derfor dette på hjemmebane, for han kunne ikke ett ord fransk da han kom for knapt tre måneder siden. Han begynte på førskolen med en gang, og allerede begynner han å få et imponerende ordforråd. Og dette til tross for at morsmålet hans snakkes på hjemmebane. Om ett år er jeg sikker på at han klarer seg helt fint på skolen. Jeg kjenner til flere slike eksempler fra virkeligheten. Og jeg blir bare så veldig nysgjerrig på hva som egentlig foregår i Norge. For som sagt, jeg nekter å tro at majoriteten av disse foreldrene bevisst setter kjepper i hjulene til barna. Hver familie har sin individuelle historie.
Og jeg skjønner deg veldig godt, jeg sporer snart helt selv har jeg på følelsen! 😀
LikerLiker
Hei! Bra innlegg, nå har jeg anbefalt det på Lesernes VG og du ser det nederst på vg.no
Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere, ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no
Hilsen Magne i VG
LikerLiker
Tusen takk for det, Magne 🙂
LikerLiker
Den integreringen som pågår virker det som det er vi etniske nordmenn som står for. Det er vi som skal integreres til alskens ukulturer virker det som. Jeg er mer for assimilering da vi ikke behøver et segregert samfunn som politikerne legger opp til. Barn i Oslo, etnisk norske som barn av innvandrere snakker kebab-norsk. Lær barna skikkelig norsk, noe som er alfa omega for å få seg jobb. Og selvsagt er det sånn det skal være.
LikerLiker
Har du egentlig lest bloggposten min? Jeg er usikker på hva du kommenterer på.
LikerLiker
Norske politikere legger opp til integrering, kanskje med unntak av de som er for privatskoler på religiøse grunnlag. I Norge lykkes man i stor grad med integreringen. Andre generasjons innvandrere snakker nesten bedre norsk enn mange nordmenn, og fungerer helt utmerket i norsk næringsliv.
Å lære norsk er alfa omega som du sier. Det er da også norsk politikk. Ingen er uenig i dette.
Men assimilering er å gå litt for langt. Det gir ufrihet, og en monokulturell fasciststat i ytterste konsekvens. Vi forsøkte å assimilere samene, men det gikk veldig dårlig. De ble kristenfundamentalister eller alkoholikere av tvangs-forsnorskingen. Så slik forfeilet politikk har vi sluttet med, fordi den ikke virker. Vi har prøvd!
Flerkultur, men med minste felles multiplum av integrasjon, deriblant språk, er det som er den eneste måten å ha frihet samtidig som man sikrer et samfunn vi kan leve sammen i. Vi må ha begge deler, og da må vi ha flerkultur med integrering. (Multikulturalisme er flerkultur uten integrering, dvs. apartheid.)
LikerLiker
Amen. Tusen takk for at du sier det jeg har prøvd å si! 😀
LikerLiker
Veldig interessant lesing, flott med belysning fra litt utenfor denne andedammen!
Ellen
LikerLiker
Tusen takk for veldig hyggelig kommentar! 😀
LikerLiker
Jeg tror de fleste er enige om at planlegger man å bo i Norge bør man lære seg norsk for å kunne integreres på en bra måte. Det spiller ikke noen rolle hva slags hudfarge man har. Jeg har selv bodd 1.5 år rett utenfor Oslo grensen og vet godt hvor sjelden man får en buss sjåfør som man kan føre en samtale med. Å spør om en buss stopper et sted eller om man har spm om månedskort e.l. så er det ofte lettere å få denne informasjonen på nettet enn å faktisk spør de som jobber med det. Dette er ikke rett. I slike yrker bør det være krav til at man skal kunne gjøre seg forstått på norsk.
På en tur der det var en ny buss sjåfør og en mer erfaren buss sjåfør satt ved siden av så var den nye buss sjåføren så dårlig i norsk at hun hadde med en sjåfør som kom fra samme land som henne.for å lære henne. Ingen av de kunne veien i nabolaget mitt, så den erfarne buss sjåføren måtte spør meg om veien og så forklare den til den nye sjåføren. Dere mener at dette er OK?
LikerLiker
Alle er enige i at for å bo i Norge, må man lære seg norsk. Men man må også forstå at dette ikke er gjort over natten. Det har tatt meg seks – syv år å bli sånn omtrentelig flytende i fransk. Det tar tid. Spesielt dersom språket er totalt nytt, man er voksen og veldig mange faktorer spiller inn.
Fremmedspråk læres dessuten ikke på språkkurs, man er avhengig av samtalepartnere. Og jeg skal love deg at dem er det ikke mange av når man er innvandrer. Jeg fikk ikke jobb fordi jeg ikke hadde god nok skriftlig, feks, men nivået mitt var for høyt til å forbedre skriftlig på franskkurs. En jobb hadde gjort susen. Både for skriftlig og muntlig. Men det fikk jeg altså ikke på grunn av at jeg ikke skrev godt nok akkurat da. Dette er bare et eksempel.
Og så til denne bussjåføren. Hun har fått seg jobb. Er ikke det bra? Har du ikke tid til å vente litt på at språket kommer? Er det virkelig så alvorlig. Tenk deg litt om. Hun trenger en periode for å komme seg opp på et akseptabelt nivå, men du mener altså at hun skal la være å jobbe til hun har dette nivået. Ikke misforstå, i en del jobber må man kunne uttrykke seg over gjennomsnittet. Men for å kjøre buss?
LikerLiker
Kan barna snakke mange språk, er det veldig ok. Men kan de det?
LikerLiker
Har du egentlig lest bloggposten min? Jeg er usikker på hva du kommenterer på.
LikerLiker
Hvis barna får lov til å snakke foreldrenes morsmål hjemme, og norsk på skole og barnehage, så lærer de begge språk flytende, enkelt og greit. Jeg har utenlandsk samboer som flyttet hit med sin da fire år gamle sønn for halvannet år siden. Han snakker nå begge språk flytende (og norsk mye bedre enn sin mor), og vår halvannet år gamle sønn lærer selvfølgelig begge språk. Ikke noe problem i det hele tatt!
LikerLiker
Nemlig! Og jeg innbiller meg at det er mange slike eksempler, og skulle ønske vi kunne lese mer om dette i media. Tusen takk for at du bidrar med eksempel på at det ikke trenger å være så veldig vanskelig.
LikerLiker
Oi, dette var et spennende innlegg! Jeg har nemlig flyttet til Frankrike dette året for å studere fransk, og da jeg skulle reise hjem til jul så var jeg vitne til mange barnefamilier som snakket fransk, norsk og engelsk om hverandre. Og så har jeg lurt på om det er like kaotisk som det høres ut som. I dag fikk jeg endelig noen svar, så takk for det 🙂
LikerLiker
Tusen takk for en hyggelig kommentar! 😀 Og lykke til med året i Frankrike.
LikerLiker
Her er det nok mange som kan og ikke kan. Mange som vil og som ikke vil. Jeg jobber i skolen og ser hvor mange som velger bort norsk til fordel for sitt morsmål. Bor du i Norge må du også lære deg norsk, så enkelt er det. Elever reiser til utlandet som utvekslingsstudenter – hvorfor? Jo, for å lære seg språket, og de skal ikke bo der lenge. Litt må vi kunne forlange. Hvem snakker norsk i utlandet?
LikerLiker
Hvor mange ser du som velger bort norsk? Og er dette virkelig mulig? Er det lov? Hvordan kommer man seg i det hele tatt gjennom undervisningen?
Hvor mange er det egentlig som ikke forstår at de ikke kommer noen vei uten norsk i den norske skolen? Mange sier du. Jeg vil vite nøyaktig hvor mange, ellers blir det du forteller bare anekdotisk.
LikerLiker
Hvilken skole jobber du på som gir elevene lov til å velge bort norsk? Sønnen til samboeren min har ikke norsk som morsmål, men det er da ikke snakk om at han ikke skal lære norsk på skolen, eller snakke noe annet enn norsk i løpet av dagen.
LikerLiker
Det var nettopp det jeg trodde, og klødde meg litt ekstra i hodet da denne kommentaren kom inn og lurte på om det virkelig står så ille til med gamlelandet mitt. Godt og høre at dette ikke er tilfellet.
LikerLiker
I Norge er det norsk vi snakker. Vi kan da ikke gi opp alt her i landet. Allerede nå så kommer det flere innvandrere enn det blir født norske barn, og da sier det seg selv at hvis dette forsetter så vil vært folkeslag og språk forsvinne med tiden.
LikerLiker
Har du egentlig lest bloggposten min? Jeg er usikker på hva du kommenterer på.
LikerLiker
Tja, nå har vi hatt innvandring til landet så lenge landet har eksistert, og det vi ser er at etter et par generasjoner så er innvandrere «fornorsket» i høy grad, det snakkes norsk, man feirer 17. mai, og gjør alt det andre som vi kaller «å være norsk», og det er ingen fare for at det norske skal forsvinne.
Men jeg lurer på hva hensikten med kommentaren din egentlig er, sånn rent bortsett fra å rakke ned på innvandrere generelt…
LikerLiker
Ja, det var akkurat det jeg og satt her og lurte på …
LikerLiker
Nå bor du i ett Fransk språkelig land, og ungene dine ble født i ett Fransk språkelig land, og de hadde fransk påvirkning utenfra. Selvfølgelig fint at de tok til seg Norsk fra deg, men de trenger vel ikke å snakke Norsk på skolen? Det er en vesentlig forskjell.
siden det FrP mener er jo at foreldrene skal kunne snakke norsk med barna sine hjemme slik at barn får Norsk fra omgivelsene hjemme, slik som dine egne barn.
LikerLiker
Nei. Det FrP mener er at fremmedspråklige skal snakke norsk med barna hjemme. Det vil si det samme som at jeg skal snakke fransk med barna mine hjemme, og at de ikke lærer norsk – selv om det er mitt morsmål og de fra meg kun ville lært gebrokken fransk.
Jeg tror ikke forslaget deres kan være så veldig gjennomtenkt.
LikerLiker
Når man bor i Norge er noe av det viktigste man må mestre for å kunne fungere godt i samfunnet det norske språket. jeg har selv ofte blitt overasket over hvor dårlig norsk mange ikke etnisk norske voksne personer som er født og oppvokst i Norge snakker. At de da, på grunn av det, vil få problemer med å få en rekke jobber er ikke rart.
At dette er et problem i Norge i dag er helt klart.
Hva man bør gjøre med det er imidlertid ikke fult så klart. Her er det nok endel forskjellige synspunkter ute å går. Personlig vil jeg nok peke på at det er viktig å ikke prøve å innlemme, i det norske samfunn, flere mennesker fra andre land og kulturer enn vi på en god måte kan ta hånd om. Generelt bør det nok også stilles strengere krav til mennesker som kommer til Norge for å bosette seg her, slik at de får en god forståelse av at det f. eks. er svært viktig for dem å lære seg norsk for å kunne fungere godt i det norske samfunnet.
LikerLiker
Jeg har aldri møtt noen som er født og oppvokst i Norge som ikke mestrer norsk godt nok. Og jeg lurer på om du kan anslå et tall på hvor mange du er hundre prosent sikker på er født og oppvokst i Norge men ikke kan snakke norsk?
Min erfaring, som selvsagt blir anekdotisk, er at folk flest ønsker å lære seg språket. Det blir problematisk når alle mann sauses sammen i en og samme kasserolle, og skjæres under en og samme kam. Alle innvandrere har ulike utgangspunkt og sin individuelle historie, og jeg som er spesielt interessert, får med meg mye bra og positivt som foregår på integreringsfronten. Men det virker som man har bestemt seg for at det ikke fungerer.
Uansett hjelper det ikke for noen at politiske utspill baserer seg på statistikk som ikke er riktig. Og det er ikke innvandrerne sin skyld, men det er de som blir hengt ut som syndebukker. Jeg er overrasket over hvor få av kommentarene som faktisk dreier seg om dette veldig viktige aspektet.
LikerLiker
At politiske partier og diverse organisasjoner bruker statistikk og undersøkelser ofte på en tvilsom måte, for å underbygge egne synspunkter, er nok desverre alt for vanlig. Det er et gammelt triks i boka, som jeg ikke har noen sans for. Når det gjelder den statestikken du i dette tilfellet mener er feil, kan ikke jeg utale meg om det, det vet jeg rett og slett ikke.
Som jeg sa i mitt innlegg er jeg ofte blitt overasket over hvor dårlig norsk mange ikke etnisk norske voksne personer snakker tiltross for at de er født og oppvokst i Norge. Selvsagt har jeg møtt langt fler ikke etnisk norske voksne personer som snakker et godt norsk, selv blant personer som bare har bodd i Norge i noen få år. Derfor er det ekstra oppsiktsvekkende når man treffer på folk som er født og oppvokst her til lands som tiltross for det ennå ikke har lært seg å snakke språket særlig godt.
Selvsagt sjønner man hva de sier, men det at de behersker språket så dårlig vil selvsagt gjøre det vanskligere for dem i mange sammenhenger. Det er jo de selv som først og fremst taper på denne litt mangelfulle evnen til å kunne utrykke seg godt og klart på norsk. Hvor stor prosenten er av ikke etnisk norske voksne som er født og oppvokst i Norge som ikke snakker godt norsk vil jeg bare måtte gjette på, men på grunnlag av mine personlige erfaringer vil jeg anta at den er langt høyere enn den burde ha vært.
Jeg har et inntrykk av at det i enkelte ikke etnisk norske miljøer ikke blir prioritert særlig høyt å lære seg et godt norsk.
Mit inntrykk er også at det er i disse miljøene vi ofte finner den største kulturforskjellen i forhold til den norske. Det er ikke bare det norske språket de der er lite interesert i å ta til seg men også viktige sider ved den norske, eller skal jeg si, vestlige kultur.
Det sier seg selv at disse menneskene gjør det ikke akurat lett for seg selv og sine barn.
Her bør den norske stat ta litt mer styring, det vil være til deres eget beste, og til beste for samfunnet.
LikerLiker
Her er mine kilder til statistikken jeg har hengt meg opp i:
http://www.blendmag.no/2011/03/23/blend-avslorer-minoritetselever-brukes-som-inntektskilde/#.URzGlxB5mK1
http://www.morsmal.org/norwegian/news/education/oslo/Skolene-misbruker-minoritetselever-som-inntektskilde–1955.html
Den viser at 7 av 10 barn plasseres i klasser med behov for særskilt norskopplæring. Som gjør at man tror at så mange minoritetsbarn sliter med norsk. Men så viser etterforskning seg at dette også gjøres i tilfeller hvor foreldrene ikke er etnisk norske, til tross for at foreldrene har oppgitt norsk som morsmål for barna sine og barna deres er flytende i norsk. Skolene får omlag 20 000 kroner per barn i særskilt norskopplæring. At barn som er flytende i norsk opplever dette i norsk skole er en ting, en annen er at det går utover de barna som virkelig trenger ekstraundervisning. Og det viser ikke hvor mange som egentlig sliter.
Her bør den norske stat ta mye mer styring.
Ettersom jeg er i overkant interessert i integrering, leser jeg mange vinklinger i forskjellige medier. Det som slår meg, er at det er mange historier om hardt arbeidende innvandrere med de rette holdningene mht sitt ansvar i integreringsspørsmål, de kommer ikke frem i større medier, men er å finne i medier med langt mindre lesere.
Når det gjelder disse gruppene som konsekvent ikke lærer seg norsk, så hadde det som sagt vært interessant med skikkelig statistikk. Og jeg er selvsagt helt enig at det ikke er holdbart, men synes det er dumt hvis denne gruppen skal få ødelegge for og stigmatisere resten som gjør det de skal. Det må være demotiverende og hele tiden bli satt i samme bås som marginaliserte mennesker.
Det er jeg glad jeg slipper, for jeg er sikker på at det må være en ekstra belastning.
Når det er sagt, så er jo heller ikke nordmenn spesialister i å integrere seg ellers i verden, Spanskekysten for eksempel. Det er menneskelig og søke til sine egne, men det er et stort hinder for integreringen når denne innflytelsen blir for stor. Ghettoer er nok det aller største hinderet.
LikerLiker
Usikker på om denne havner på riktig plass, men fant ikke svar-knapp under det innlegget jeg ville svare på (det med link til statistikk fra morsmal.org bl.a.).
Veldig interessante statistikker, og samtidig skremmende lesning. Spesielt når man tenker på at dette benyttes som argument for at integreringen i Norge er for dårlig, og at mange barn prater for dårlig norsk. Slike statistikker må, dersom de skal brukes, utelukkende baseres på faktiske språkkunnskaper, ikke deltakelse i språkopplæring… Scary…
LikerLiker
My point exactly.
LikerLiker
Om tallene (7 av 10) er feil så er i det minste ikke det (også!) frp sin skyld. Tallene og bedrageriene for å karre til seg midler er desverre bare en del av ukulturen som råder i det offentlige sosialistiske Norge med Ap ved makten. Likefullt om tallene ikke er korrekte ER språk et stort problem for svært mange innvandrerbarn (og foreldre) – og dette problemet vil frp prøve å løse (om statistikken ikke er korrekt nok så er problemet der uansett og må løses!).
Det fine med å ikke bare gyve løs på barna med tester er å redusere risikoen for at foreldrene skyver ansvaret på barna med risiko for et urimelig press og sanksjonsregime, uten at foreldrene ansvarliggjør seg selv. Frp vil tidligst mulig få foreldrene på banen for også å bevisstgjøre (skape fokus for hele familien), ansvarliggjøre (der ansvaret ligger) og skape engasjement da dette tross alt foreldrenes ansvar (og plikt) når alt kommer til alt. Dessuten vil det kunne gi ringvirkninger for foreldrenes engasjement for egen språkutvikling når problematikken blir tatt tak i med de voksne i fellesskap (og ser familien som en helthet). Dette som et samarbeid med representanter som vil hjelpe, gi råd, orientere og veilede foreldrene (og barna) til å bli best mulig integrert og rustet til å realisere sine drømmer i deres nye hjemland. (Det er ikke slik at politi og barnevern skal storme innvandrerhjem og sette foreldre til veggs!) Det er vanskelig for fremmedspråklige i et nytt land å orientere seg, så å strekke ut en hjelpende hånd hvor myndighetene vil gå disse i møte og skape felles dialog og engasjement er et kjempefint tiltak for at deres barn skal klare å mestre både skole, venner og samfunn på en best mulig måte. Jeg sitter igjen med et inntrykk at hver gang frp kommer med forslag om integrering (og andre saker) så får folk piggene ute og er krtiske uansett – FORDI det er frp sine utspill. Ufattelig mange frp-forslag som har blitt dømt nord og ned har mange år etterpå kommet opp som god Ap-politikk uten protester. For en del år siden fremmet f.eks. frp forslag om obligatorisk norskopplæring for innvandrere – og ble da selvfølgelig kalt rasister! I dag er dette i tråd med Ap-politikk, og selvfølgelig det beste for at nasjonens innbyggere skal få et best mulig liv i sitt nye hjemland.
Er selv helnorsk med norske foreldre, gikk på fransk førskole som treåring. Jeg behersket fransk før norsk. Kommunikasjonen hjemme gikk på fransk – det eneste jeg kunne, og norsken kom etterhvert. Som småbarn lærer man språk ufattelig mye lettere enn senere i livet.
Jo tidligere fokus på språkopplæring jo lettere gjør man det for barna ( dermed også for voksne). Å sammenligne dette med dine barn, som tross alt har en fransktalende far blir et sidespor. Jeg synes det er gjennomgående mye «meg, meg, meg» i artikkelen din. Husk at dette er barn av foreldre som ofte er både ressurssvake i en ny fremmed kultur og samfunn, hvor ingen av foreldrene behersker norsk i utgangspunktet. Jeg tror ikke forslaget kan være så veldig gjennomtenkt av deg som det kanskje burde. Å la det skure og gå og håpe at det går seg til har man gjort hittil har ihvertfall ikke fungert. Jeg synes det er merkelig at du ikke i større grad setter innvandrerbarnas behov i første rekke, da vi tross alt vet at det ikke bare er språk de skal integreres i, men en helt ny kultur i et nytt samfunn.
(håper du ikke sletter dette fordi jeg er kritisk – og for ordens skyld: jeg stemmer ikke frp) 🙂
LikerLiker
Årsaken til at det blir mye megmegmeg her, er fordi detter er en bloggpost, ikke en artikkel, i en personlig blogg hvor jeg skriver om egne erfaringer med språk og språklæring i fremmed kultur.
For meg er det alvorlig at politiske utspill baserer seg på statistikk som ikke medfører riktighet. Dette har blitt påpekt gang på gang av forskjellige aktører (som du finner i lenkene jeg la ved), i flere år. Tallene brukes likevel fremdeles. Det er alvorlig fordi det går utover de barna som har faktiske behov.
For ja, det er de jeg bekymrer meg for. Barna. Jeg er helt partiløs i denne bloggen, og har til ikke hensikt å henge ut FrP spesielt. Men når det kommer til integrering, er det et parti som kommer med en rekke utspill på innvandringaspørsmål som jeg ofte synes er lite gjennomtenkte.
For hva hjelper det om innvandrerforeldre språktestes? Hva hjelper dette barna? Er mitt poeng. Dersom de nettopp har ankommet Norge, skal de da være ansvarlige for norskopplæringen av barna sine? Det er ett aspekt.
Det å språktestes foreldre, blir uansett en omvei. De må selvsagt lære språket, kultur, etc, men dersom de ikke har vært lenge i Norge vil dette gå utover språklæringen til barna.
Jeg har allerede skrevet flerfoldige bloggposten om voksne og språkopplæring, og der er vi selvsagt helt enige. Men det er ikke dette denne bloggposten handler om.
Her i Belgia har de et system som fungerer. Min mann kom hit som seksåring uten å kunne ett ord fransk. Han gikk første klasse uten å forstå særlig mye. Avsluttende eksamener etter endt skoleår (som er helt vanlig her på alle klassetrinn), viste at han ikke hadde godt nok nivå i fransk og derfor måtte gå skoleåret om igjen. Det var det som skulle til for at han klarte å få et solid grunnlag i fransk for å kunne følge med i resten av undervisningen. I dag er han doktor i kjemi, noe som kanskje ikke hadde vært tilfellet dersom dette grepet ikke hadde blitt tatt.
Jeg mener alvorlig talt at dette bør innføres i Norge. Er man ikke sterk nok i norsk, bør man gå om igjen.
Og til slutt, jeg sletter ikke kommentarer som er kritiske, jeg slettet kommentarer som ønsker død over alle innvandrere 😉
LikerLiker
Dine barn er heldige som har en mor som ønsker at de skal lære hennes morsmål også, selv om barna vokser opp i et annet land. Ditt utgangspunkt er veldig anderledes en hva FrP mener, slik jeg forstår det. Dine barn får språkopplæring i sitt morsmål fra sin far (og hans familie?), samtidig som de får ditt språk «inn med morsmelka». Tipper at dine barn ikke har språklige problemer i sin hverdag.
Jeg har en kompis som er gift med en dame fra japan. Hun ivaretar japansk, han norsk. Problem løst.
Hvorfor språkteste innvandrere og deres barn? Vel, når to personer fra Irak, Somalia, Polen, Storbritania osv, får barn sammen i Norge (eller har med seg barn til Norge), og ikke selv lærer seg Norsk, ikke har barna i barnehage og kun snakker eget morsmål hjemme, skaper dette svært store problemer for barna i deres hverdag. Dette er ikke et problem der den ene foreldren er fra Norge/snakker norsk.
En språktest ville kunne gi informasjon om nødvendigheten av konkrete tiltak for å komme på «nivå» når det gjelder språk. Uten norsk språk blir inngangen til det Norske sammfunnet veldig vanskelig.
Det aller beste hadde selvfølgelig vært en eller annen form for «tvungen» språkopplæring, og at barn av fremmedspråklige måtte tilbringe et visst antall timer/dager pr uke i barnehage, men det lar seg selvfølgelig ikke gjennomføre.
Jeg har eksempler fra NAV hvor 10-12 åringer må være med sine foreldre som tolk, fordi foreldrene ikke kan kommunisere med saksbehandler. Foreldre som ikke forstår info fra skolen og, ofte av den grunn, dermed heller ikke deltar i noe.
FrP har endel pragmatiske løsninger på kompliserte spørsmål, men gang på gang blir forslagene deres adoptert av de andre partier, bare mange år senere. Jeg tilhører ikke deres politiske plattform, men synes det er synd at mange av deres forslag bare avfeies som dårlige, uten vurdering, bare fordi de komme rfra FrP.
LikerLiker
Jeg er ikke imot språktesting av hverken barn eller voksne. Men jeg ser ikke hvordan testing av foreldrene skal umiddelbart hjelpe barna som befinner seg i en kritisk fase når det gjelder å lære språk – de kan ikke vente på at foreldrene lærer seg skikkelig norsk slik at de kan lære bort dette til barna sine.
Jeg synes det hårreisende at politiske utspill baseres på feil statistikk. Jeg synes det er helt utrolig at barn som er flytende i norsk, plasseres i særskilt norskopplæring når det ikke er behov.
Det burde være mulig å skaffe reell statistikk?
De NAV tilfellene du viser til, er kjent problematikk for meg. Jeg kjenner personlig familier hvor foreldrene kom til Belgia som analfabeter, og barna deres måtte være tolk for dem. Der er min erfaring at de er svært opptatt av barnas utdanning, fordi de ønsker at barna skal benytte seg av mulighetene de ikke selv har hatt. Men mht å lære språk for deres egen del, blir dette mer komplisert. Men de prøver.
Og – selvsagt forstår jeg at min situasjon ikke kan sammenliknes med familier hvor begge foreldrene er fremmedspråklige. Jeg ønsker bare å vise at det ikke skjer over natten å lære fremmedspråk når man har nådd voksen alder, og at en språktest av meg ville gitt ganske nedslående resulterer på skriftlig. Selv etter mer enn 500 timer med språklæring. For meg blir det ikke konstruktivt å språkteste innvandrerforeldre for at barna skal bli bedre i norsk. Innvandrerforeldre må testes for sin egen språlæring, og barna for sin. De må lære norsk uavhengig av den andres nivå, selv om foreldrene selvsagt skal være bevisste barnas språlæring. Men det er jeg sikker på at de fleste foreldre er.
Belgia har ikke på langt nær de samme problemene når det gjelder språktilegnelse av innvandrerbarn. Her begynner barna i gratis førskole når de er to og ett halvt og de får ikke fortsette gjennom barneskolen med for dårlig språk ettersom de testes på hvert trinn fra og med første klasse. De som ikke har godt nok nivå, må gå om igjen. Dette fungerer. I Norge fungerer det ikke. Barn som er flytende i norsk plasseres i særskilt norskopplæring, og barn som knapt kan norsk får fullføre skolen. Det henger ikke på grep.
LikerLiker
Du refererer i mange av dine svar til «feil statistikk». Hva er rett statistikk? Og hvis du ikke vet det, hvordan kan du da si at dette er basert på feil?
Jeg har jobbet med fremmedspråklige i mer enn 10 år, både innen offentlig og privat sektor. Det eneste jeg kan konkludere med er at ingenting er gjengs for alle. Jeg har eksempler på innvandrere som etter 15-20 år i Norge fortsatt ikke kan kommunisere på norsk uten tolk, og jeg har eksempler på innvandrere som kommuniserer godt på Norsk etter 3 mnd. Om de asylsøkere, arbeidsinnvandrere, fra Afrika, Asia eller Europa er underordnet.
En somalier jeg kjenner, fortalte at da hans far kom til Norge for 30 år siden, gjorde han et veldig bevisst valg i forhold til bosted. Han ville ikke bo der det bodde mange andre innvandrere. Han ville bo der barna kunne leke med norske barn, ha norske skolekamerater, og lære norske tradisjoner. De har beholdt sin tilknytning til det somaliske miljøet, men er meget godt integrert som familie.
Språkproblemet er voksende fordi vi har så stort behov for arbeidskraft i norge. For noen måneder siden kom det et eksempel fra en instistusjon på Lillehammer, hvor spanske hjelpepleiere feilmedisinerte pasienter fordi de ikke hadde forstått hva de skulle gjøre.
Når barn, som er født og oppvokst i Norge, ikke kan snakke flytende norsk når de begynner på skolen er det et problem. En tvungen språktest av foreldrene kan stadfeste hvilket behov de har for språkopplæring. Det finnes programmer for innvandrende analfabeter, som bare har sitt muntlige morsmål. Jeg vet det for jeg har jobbet med det. Men man er avhengig i å «få tak i» i disse personene, og så lenge det er frivillig å søke og å delta på norskopplæring blir det problematisk.
LikerLiker
Her er mine kilder til statistikken jeg har hengt meg opp i:
http://www.blendmag.no/2011/03/23/blend-avslorer-minoritetselever-brukes-som-inntektskilde/#.URzGlxB5mK1
http://www.morsmal.org/norwegian/news/education/oslo/Skolene-misbruker-minoritetselever-som-inntektskilde–1955.html
Den viser at 7 av 10 barn plasseres i klasser med behov for særskilt norskopplæring. Som gjør at man tror at så mange minoritetsbarn sliter med norsk. Men så viser etterforskning seg at dette også gjøres i tilfeller hvor foreldrene ikke er etnisk norske, til tross for at foreldrene har oppgitt norsk som morsmål for barna sine og barna deres er flytende i norsk. Skolene får omlag 20 000 kroner per barn i særskilt norskopplæring. At barn som er flytende i norsk opplever dette i norsk skole er en ting, en annen er at det går utover de barna som virkelig trenger ekstraundervisning. Og det viser ikke hvor mange som egentlig sliter.
Når det gjelder språktesting av foreldre, bør hensikten være deres egen språkutvikling. Barna bør språktestes for sin.
LikerLiker
Den somalierne du forteller om, er et godt eksempel på historier vi sjelden får høre om i media forresten. Ja til flere slike 🙂
LikerLiker
Dette var et veldig bra og fyldig svar som jeg støtter fullt ut! Selv er jeg ofte vitne til at barna må tolke for foreldrene sine både på NAV, legekontor, foreldremøter osv. Dette er veldig synd og jeg vil kalle det «misbruk» av barns ressurser. Jeg mener at det faktisk er foreldrene til disse barna som har ansvar for at de lærer seg norsk og ikke omvendt, men det virker som det er veldig vondt i viljen for å lære seg norsk rundt omkring. Jeg undres hvorfor?
LikerLiker
Per i dag går over 90% av innvandrerbarn på 4 og 5 år i barnehage. Ett år i barnehage er mer enn nok til å lære seg godt norsk for en 4-5-åring, selv om det utelukkende snakkes et annet språk i hjemmet. Når ungen så kommer over i skole kan barnet til og med få ekstra norskundervisning. Blogginnlegget går uansett ut på at barnas språkundervisning må henge sammen med deres eget ferdighetsnivå, og ikke foreldrenes.
LikerLiker
Det er ikke mange som har som har fått med seg hva blogginnlegget egentlig handler om, så kudos til deg for det! Og takk for fine kommentarer underveis 😀
LikerLiker
Over 90%. Det var et høyt tall. Hvor har du det fra? Jeg vil tro du finner mange som jobber i barnehage som er uenige med deg i at 1år er nok for å lære norsk. Når ble det forresten barnehagens ansvar å lære barna norsk? Så skal man bruke ekstra ressurser på de samme barna når de begynner på skolen. Ville det ikke være enklere om foreldrene tok ansvar og lærte seg norsk når de kommer til landet, slik at de kunne bidra i fht sine barn og deres språkopplæring?
Jeg har fått med meg hva blogginnlegget handler om, men mener at det må da være mulig å ha flere tanker i hodet samtidig! Hva kan gjøres for å avdekke barnas ferdighetsnivå? Hvem kan best bistå/påvirke barns språk tidlig? Hvordan kan man best mulig avdekke disse personenes språknivå og skolere de på best mulig måte?
Når det gjelder bruk av statistikk, er det aldri vanskelig å finne en kilde som underbygger det standpunktet man selv har. Det er ikke dermed sagt at statistikken er riktig. Løgn har 3 nivåer: Løgn, forbannet løgn og statistikk. Har også forsøkt å finne FrP referanser til de oppgitte statistikkene uten hell.
LikerLiker
@John Krogsæther: Se på linken som bloggforfatter har lagt inn flere ganger: http://www.blendmag.no/2011/03/23/blend-avslorer-minoritetselever-brukes-som-inntektskilde/#.URzGlxB5mK1
Her ser du at tall for Norge som helhet viser at 92,8% av minoritetsbarn på fem år går i barnehage, mens 90,8% av fireåringene gjør det samme.
Hvorvidt det er barnehagens ansvar eller ei sier jeg ingen ting om, jeg sier at normal omgang i barnehagen i denne alderen, uten at barnehagen gjør noe annet enn det den gjør til vanlig, vil gjøre at barna lærer seg norsk. Sønnen til samboeren min, som fikk med seg det siste året i barnehagen, lærte seg norsk på 4-5 måneder på denne måten, uten at de hadde ekstra språkundervisning med ham. Han var rett og slett med på lesestunder, på daglig lek med andre barn, på aktiviteter i regi av de voksne, og lærte seg på den måten norsk. Da han begynte på skolen etter fjorten måneder i Norge hadde han ikke noe etterslep i forhold til klassekameratene når det gjalt norsken.
Og selvfølgelig har foreldrene et ansvar. Dette ansvaret kan for eksempel innebære nettopp det å få ungene i barnehagen, og ikke la dem være hjemme. Det er ikke til å komme fra at de aller fleste barn vil lære et annet språk raskere enn sine foreldre, og min samboers sønn snakker nå mye bedre norsk enn sin mor, selv om hun på ingen måte mangler språkøre eller innsatsvilje for å lære seg språket. Samtidig har hun også en plikt til å vedlikeholde guttens morsmål, da han har familie i gamlelandet, slik at vi ikke bare snakker norsk hjemme.
Det å avdekke barnas ferdighetsnivå bør være nøyaktig det samme som gjøres for å kartlegge alle andre barns språkferdigheter, og gi dem undervisning på det nivået de ligger på. Dessverre så er det ikke de som henger etter som ikke får den ekstraundervisningen de trenger, men de som ligger foran. Både min datter (født og oppvokst i Norge) og min samboers sønn ligger godt foran klassens tempo i norskundervisningen, men får beskjed om at de ikke får lov til å gjøre mer lekser enn det som står på ukeplanen… Det synes jeg er et mye større problem, all den tid barn som får lov til å ha et normalt barnehage- og skoleliv vil lære seg mer enn godt nok norsk til å klare seg. Men siden den norske skoles mål og mening er å få alle til å bli like middelmådige, så er det ikke stort som gjøres med akkurat det. Dermed blir det også vårt ansvar som foreldre å sørge for stimulans nok til at de ikke kjeder vettet av seg på skolen.
Min egen erfaring, sammen med den kunnskapen jeg har tilegnet meg innen dette emnet, tilsier at det svært, svært sjelden er et problem at barn som vokser opp i Norge ikke lærer seg godt nok norsk. Jeg hører noen klage over «kebab-norsk» og lignende, men synes at man da like gjerne kan klage over andre dialekter, da det er dét det har utviklet seg til å bli.
LikerLiker
Hei Jitte,
får ikke svart under ditt svar til meg. Det er en vesentlig forskjell på din samboers barn og veldig mange andre fremmedspråklige barn. Din utenlandske samboer bor sammen med en som, i hvert fall skriftlig, fremstår som særdeles kyndig i Norsk. Det er nok ikke helt det samme for et barn fra Afghanistan med 2 ikke norsk talende foreldre hjemme.
Det er aldri vanskelig å finne statistikk som underbygger det synspunkt eller standpunkt man selv har. Det er vel derfor det heter «løgn, forbannet løgn og statistikk».
Jeg synes uansett det blir feil å se bort fra foreldrenes språkkunnskaper, når man skal vurdere barnas behov for opplæring. Mulig jeg tilskriver foreldrene større betydning for barnas opplæring enn du og bloggeren gjør, men jeg mener bestemt at hvis foreldrene ble «tvunget» til å lære norsk i løpet av f.eks. de første 2 årene i Norge, ville det gitt betydlige positive resultater for barna i forhold til norsk språk.
LikerLiker
«For hva hjelper det om innvandrerforeldre språktestes? Hva hjelper dette barna? Er mitt poeng. Dersom de nettopp har ankommet Norge, skal de da være ansvarlige for norskopplæringen av barna sine?»
Naturligvis skal foreldre være ansvarlige for norskopplæringen for barna sine, så lenge de har foreldreansvaret! Det betyr ikke at de selv skal undervise i norsk (når de ikke er kompetent) men at de er bevisst og engasjert og aktive rundt dette.
LikerLiker
Selvfølgelig er jeg helt enig i bevissthet og engasjement. Det er ikke dette jeg mener med ansvarlighet. Beklager dersom dette var utydelig, og det kunne kanskje misforstås slik.
Men jeg ser ikke helt hvor språktesting av foreldre kommer inn her?
«Det betyr ikke at de selv skal undervise i norsk (når de ikke er kompetent)». Skriver du jo.
Dersom foreldre har vært kort tid i Norge, er analfabeter, for eksempel, så er jo en språktesting meningsløs.
Og i de gruppene barn hvor foreldrene har vært her mye lenger, har vi jo ikke reelle tall. Det er dette jeg ønsker. Jeg ønsker å vite hvor mange barn som egentlig sliter. Det er det som er hovedbudskapet i denne bloggposten. At politiske partier kommer med løsninger basert på uriktig statistikk.
LikerLiker
Jeg tror nok tanken til FrP når det kommer til språktesting er for å løse på en eller annen måte problemet med at vi har et økende problem med barn av innvandrere som er født i Norge og snakker dårlig norsk. Dette er spesielt et problem i segregerte områder.
Det er vel kanskej et forsøk på å ligge i forkant til et problem som er mye mer utbredt i Sverige, der er det innvandrere som har bodd i Sverige i 10 år og snakker svært lite svensk, rett og slett fordi de har ikke hatt noe behov for å lære språket. Hva skjer da når disse får barn, barna lærer jo ikke å snakke svensk av disse.
Man kan også legge frem individuelle tilfeller hvor folk gjør det bra og er flinke til å lære seg språket. Men som politikere som FRP er så er de nødt til å ta for seg det som ikke fungerer, ikke det som fungerer.
Jeg kjøper ikke denne ideen om at hver gang det er noen i Norge som ikke snakker norsk så er det etniske-nordmenn som er problemet.
Ikke heller kjøper jeg denne ideen om at vi etniske-nordmenn behandler innvandrere i Norge så veldig dårlig.
LikerLiker
Dersom hensikten er at barna skal snakke bedre norsk, må barna språktestes.
Jeg kjøper ikke ideen om at innvandrere ikke vil lære norsk, tvert imot. Jeg kjøper heller ikke ideen om at foreldre bevisst stikker kjepper i hjulene for å barna sin språklæring. Jeg kjøper videre ikke ideen om at nordmenn gjør det lettere å lære språket, fordi språkkurs er ikke nok man trenger å snakke med innfødte for å lære seg språket skikkelig – når man blir eksludert fra arbeidsmarkedet fordi man enten har feil navn eller snakker gebrokkent, så gjør faktisk ikke dette saken noe enklere.
Jeg kjøper avslutnignsvis ikke ideen om at FrP virkelig er interessert i å løse problemene, ettersom statistikken de bruker som grunnlag for dette politiske utspillet er FEIL og har vært påvist feil i tre år allerede – så om de ikke ennå har fått med seg dette, så sier det veldig mye om deres genuine uinteresse i å ordne opp.
LikerLiker
Pretty! This was a really wonderful article.
Thank you for providing this information.
LikerLiker
Jeg syns det er flott at norskamerikanere i ørtende generasjon stotrer noe som minner om norsk, der de sitter med lusekoftene sine i Minnesota og gumler lefser og tørrfisk. De er glade i Amerika, men vet hvor de kom fra.
Jeg ser ikke at ikke det også skulle gjelde folk fra andre språkområder som velger Norge som bosted.
Men: Det er svært viktig at barna lærer norsk om man bosetter seg her fast. Det er et ufravikelig krav! Og morsmålsundervisningen syns jeg skal skje i privat regi. Ingen offentlig støtte til det. Det norske samfunnet har ingen glede av at persere kan farsi, men om foreldrene syns barna bør lære deres språk så syns jeg det er flott! 🙂
LikerLiker
Jeg kan skrive under på den! 🙂
LikerLiker
Ikke alle innvandrere som har den sjansen ved å bo i typisk norsk miljøer. Fra begynelse av pati som FRP var bare opptatt av meningsmåling og partiets framgang ved å gjøre seg kritikere uten handling i praksis. De har var profeter i dette spørsmålet med dobbelt kommmunikasjon hele veien siden Karl i Hagen famøse solospillinger. Han har skapt forsvirring i det norskfolkets sjel med spekulasjoner og myter. Partiet hans var imot alt som favoriserer innvandrere vel og stell angående nettopp integrering av folk fra den såkalt tredje verden (assimillering). Europeisk, ble det ikke samme krav engelsken kunne godtas fra dem. Merkelig nok et parti som som sier at de er liberaler av vesen.
LikerLiker
Helt enig i alt du skriver! Det er mange nyanser i denne debatten som forsvinner ved FrP sine politiske utspill, og jeg har til gode å oppleve at de virkelig ønsker integrering.
LikerLiker