Utdanningsdirektoratet har talt: Barn kan lære to språk samtidig. I sin veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner «Barn i flerspråklige familier,» er konklusjonen at det viktigste er samarbeidet mellom barnehage, foreldre og skole.
Ikke at dette er noe som overrasker meg, for jeg, som mor til flerspråklige barn, vet at det ikke skorter på forskning. Dette er noe som interesserer mange, mange familier over hele verden, ettersom jordkoden blir bare mindre og mindre. Og ettersom en del land i verden, har mer enn ett offisielt språk. Flerspråklighet i Norge har også kommet for å bli, og når Frp påstår at innvandrerforeldre må snakke norsk hjemme, er ikke dette i samsvar med barns evne til å tilegne seg språk.
På Omniglot, et internettleksikon for skrivesystemer og språk, skriver Christina Bosemark, grunnlegger av Multilingual Children’s Association, blant annet at det at barn vil bli forvirret av å lære mer enn ett språk, er en av de mest typiske mytene når det gjelder flerspråklige barn:
«This belief is prevalent in monolingual countries and has far more politics than science to back it up. Rest assured that your child’s little brain has more than enough neurons firing to cope with two languages (or even more) without frizzing out. On the contrary, decades of research in countless studies actually show significant cognitive advantages to being multilingual. And what about the experience of millions of families around the world where multilingualism is the norm, not the exception? Just look at Canada, Belgium, Switzerland, and Finland — to mention a few.»
Til tross for at dette er noe man vet fra før og som det har vært forsket på i flere tiår, så er Utdanningsdirektoriates veiledning likevel en svært viktig dokument for de som er usikre med hensyn til hvordan det er best å gjøre det dersom man ønsker at barnet sitt skal bavare morsmålet samtidig som det lærer norsk. Og for de som jobber med barn som har denne utfordringen i hverdagen. Tema som berøres er følgende:
- Kan barn lære to eller flere språk samtidig?
- Hvilket språk skal foreldre som har et annet morsmål enn norsk, snakke med barna sine hjemme?
- Hvilket språk skal jeg bruke når jeg snakker med barnet mitt dersom vi som foreldre har ulike morsmål?
- Kommer barnet mitt til å lære seg norsk dersom jeg fortsetter å snakke morsmålet mitt hjemme?
- Spiller det noen rolle om barnet mitt blander ulike språk?
- Hva skal jeg gjøre dersom barnet mitt bare svarer på norsk?
- Hva kan jeg gjøre for å støtte mitt barns språkutvikling på morsmålet?
- Hvordan kan jeg støtte mitt barns språkutvikling på norsk?
- Hva kan være grunnen til at barnet mitt ikke snakker i barnehagen?
- Bør barnet mitt ha tospråklig assistanse i barnehagen?
- Bør barnet mitt ha morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring på skolen?
- Bør barnet mitt ha særskilt norskopplæring/norsk som andrespråk på skolen?
Her er det mye nyttig informasjon som jeg håper når ut til de menneskene Utdanningsdirektoratet ønsker å nå. Men, og det er et ganske stort men, hva med de foreldrene som ikke mestrer norsk bra nok til å kunne lese gjennom denne veiledningen? Det er jo stor forskjell i språkkompetanse på en som har bodd i Norge en del år, og en som nettopp har kommet. Jeg kunne fint klart å lese gjennom en tilsvarende veiledning på fransk i dag, men det samme hadde nok ikke vært tilfellet for noen år siden.
Og nå kommer jeg til et punkt i denne språkdebatten som jeg skulle ønske fikk mer plass. For det virker på meg som om det er en opplest og vedtatt sannhet at innvandrerforeldre bør kunne lære seg språket over natta, og dermed kunne være en språklig ressurs for barna sine allerede fra dag én. Noen kommenterte her inne på bloggen en gang at hun hadde lest om en eller annen, husker ikke detaljene, som hadde lært seg norsk på tre måneder. Ja, joda, det hadde jo vært fantastisk dersom det hadde vært tilfellet, tenker jo jeg, men denne historien hører selvsagt med til et ekstremt mindretall. Jeg og trodde jo at fransklæringen min skulle gå så lett så, før jeg visste hva jeg snakket om og før jeg hadde funnet ut at det språkøret jeg hadde den gangen jeg gikk på gymnaset for hundre år siden, hadde falt av for lenge siden. Det hjalp heller på ikke på overskuddet at jeg ble mor kort tid etter at jeg hadde begynt å lære språket.
Saken er vel heller at når det kommer til språklæring, er vi også her alle forskjellige med hvert vårt utgangspunkt, kjedelig nok. Det nytter ikke å plassere oss alle i den samme båsen, her heller, selv om mange gjør det likevel. Jeg velger å tro at de fleste av oss har rent mel i posen når det kommer til å ville gjøre vårt beste for å lære språket i vårt nye land. Men det er en viss fare for at det tar tid, mer for noen enn for andre. Og dessuten tror jeg, at vi alle vil det beste for barna våre. Akkurat som de som er født og oppvokst og har røttene sine godt plantet der de bor.
C'est la vie! 
Egen erfaring med barn i en tospråklig familie,er den samme som det du refererer til her. Min eldste er 25, og ser ikke ut til å ha tatt skade av at han hørte og lærte både norsk og tysk i oppveksten, selv om det var enkelte autoritære stemmer i omgivelsene som mente på at det fikk være nok med ett språk i gangen.
Lærevansker og varierende grad av språkøre er vel nokså likelig fordelt rundt forbi, uansett morsmål? Men kanskje behovet for å være best, og dermed kreve større grad av perfeksjonisme er en faktor vi ikke alltid vil være oss bevisst?
LikerLiker
«Lærevansker og varierende grad av språkøre er vel nokså likelig fordelt rundt forbi, uansett morsmål?»
Ja, nemlig! Som jeg skulle sagt det selv … Jeg er ingen tilhenger av generaliseringer, og det er det mye av i denne debatten i hvert fall. Og der summerer du opp veldig greit det jeg ser for meg at er ståa over det ganske land.
LikerLiker
Noen må froske og lage rapport ellers er det ikke sant.
Fra spøk til noe helt annet.
Ser Kamerytterske har skrevet noe av det viktige. Nemlig variablene for hver enkelt menneske.
Jeg heier på barna jeg og deres evne til å lære så mye som de har nytte og glede av senere.
Og det er vel bare i «enspråksland» man er så tunnelsynt at man tror at det som gjelder for voksen læring gjelder for barn.
Klem 🙂
LikerLiker
Akkurat, variablene for hvert enkelt menneske. God sagt. Selvfølgelig hadde det vært mye enklere dersom vi alle var prikk like på alle plan, men så enkelt skal det jo ikke være. Ikke hadde det vært noe gøy heller. Heia mangfoldet!
Klem tilbake 😀
LikerLiker
<Jeg blir glad når jeg leser dette. ( Vi liker å får bekreftet det vi tror 🙂 )
Deler den ,jeg
🙂
LikerLiker
Og jeg blir glad for deling! Tusen takk 😀
LikerLiker
En politiker som prøver å undergrave identiteten barna får gjennom foreldrene, opptrer på en særdeles dum måte. En ting er å oppfordre innvandrere til å lære norsk selv og sørge for at barna også lærer det, men det er noe helt annet å blande seg i den private sfæren i hjemmet og fortelle familier hvilket språk de skal snakke der. Det er på grensen til diktatur.
Dessuten er den beste måten å lære norsk på, å snakke med de innfødte.
Det vet du sikkert selv – en ting er å lære fransk på skolen, noe helt annet å snakke med franskmenn.
Jeg skulle ønske det fantes politikere som var opptatt av dette – at man snakker mer norsk med innvandrere. Jeg hører og vet om for mange som slår over til engelsk og fortsetter på engelsk så snart man møter hindringer på norsk.
Nordmenn jeg var med helt i starten på 90-tallet, ville ikke snakke engelsk. Den gang var det frustrerende, men nå synes jeg at de har gjort helt riktig! Jeg skylder dem en stor takk. Tenker det blir pizza og øl på et dusin mennesker om ikke så lenge. 🙂
LikerLiker
Det er et stort problem i Norge at man raskt slår om til engelsk når samtalen går for tregt, dersom det er mulig. Den gang jeg bodde i Norge og omgikkes mennesker som holdte på å lære seg norsk, snakket jeg konsekvent norsk til dem – selv om det nok hadde vært enklere å snakke engelsk selvsagt, for mange av dem hadde engelsk som morsmål. Det var flere som trodde jeg ikke kunne engelsk, ettersom jeg var var én av de få som aldri slo om til engelsk fem minutt inn i samtalen – jeg fikk aldri noen takk for det da 😉
Jepp, den beste måten å lære seg fremmedspåk på, er å snakke med de innfødte. Men dersom man ikke får jobb fordi man snakker for dårlig språk eller har et altfor utenlandsklingende navn, eller er bosatt i en ghetto hvor det bare ens egne befinner seg, ja, da blir det vanskelig. Dessuten, er du godt voksen (som meg), når du immigrerer, så kan det ta ganske lang tid før en virkelig føler at en mestrer språket. Og i den fasen jeg fikk barn, snakket jeg svært gebrokkent. Skulle jeg liksom snakket fransk med barna mine?
Men det som reddet min læring, var jo at jeg begynte å snakke mer fransk med mannen, i stedet for engelsk. Det er ikke alle som har den muligheten. Så ja, jeg og skulle ønske det fantes politikere som var opptatt av dette, for etter endt språkkurs er det praksis, praksis og atter praksis av språket som teller.
LikerLiker
Enig i at folk lærer i ulikt tempo, og noen har så store problemer med språk at de aldri lærer det skikkelig. Det er det visst ikke mye forståelse for. Vi går inn i en spennende tid hos oss. Jeg er norsk, kona er amerikansk. Datteren vår på 7 har hele tiden forstått engelsk, men svart på norsk. I det siste har hun sagt flere setninger på rad på engelsk. Har hørt av andre tospråksfamilier at det tar omtrent så lang tid før det andre språket kommer, og tror nok det vil være en styrke at hun slipper å oversette/tenke før hun snakker. Begge språkene blir like naturlige.
LikerLiker
Det virker ikke som det er noen spesiell forståelse for at språklæringsevner er ytterst individuelle, nei. Det er i grunnen rart, for det politiske partiet som roper høyest om dette, har ganske mange velgere langs spanskekysten – som knapt kan si ‘takk’ på spansk..! Det siste jeg hørte fra den kanten, var at kelnerne hadde begynt å lære seg norsk!
Ja, det er en veldig spennende tid dere går i møte! Jeg er der selv, med mine to og de har samme snakkemønster som datteren din. De svarer på fransk, men forstår norsk. Når de er i Norge, snakker gutten på syv godt norsk med slekta, mens jenta på fire ikke er helt der ennå. Men hun snakket også i det hele tatt sent, så jeg stresser ikke. Den norske biten er viktig for meg, fordi når vi er i Norge er det jo ingen som snakker fransk. Og det blir ganske slitsomt å være tolk til enhver tid!
Har dere snakket hvert deres språk med henne fra første dag?
LikerLiker
Ja, jeg snakker norsk til ungen. Kona snakker engelsk til henne, mens jeg og kona snakker engelsk.
LikerLiker
Sånn gjør vi og det, og det var sånn jeg ble forklart at det var best å gjøre det i de bøkene jeg leste om flerspråklige barn mens jeg gikk gravid.
Skriver du forresten noe om dette på bloggen din?
LikerLiker