Integrering i praksis: Inkludering og fritid

Trondheim kommune arrangerer 22. oktober (sammen med flere ulike organisasjoner) et seminar for mennesker som møter barn, unge og familier med invandrerbakgrunn i fritiden. Hvordan kan vi sammen inkludere barn og unge i fritidsaktiviteter i nærmiljøet? spør de, og jeg, da, evig integreringsentusiast som jeg er, synes jo selvfølgelig det er et helt nydelig spørsmål! De har skjønt det jeg gjennom flere hundre bloggposter har gjentatt utallige ganger: At integrering ikke foregår i et vakum hvor det kun er den integrerende personen som skal gjøre en innsats. Integrering fungerer aller best når også de innfødte ser at de kan utgjøre en forskjell, og heldigvis er det mange eksempler på det i Norge, selv om det kanskje ikke er de det blir fokusert på i media. C’est la vie, dessverre. Men, ja, vi trenger dere innfødte så sårt når vi skal lære oss å forstå hvordan dere gjør ting som gjøres annerledes der vi kommer fra. Vi trenger innblikk i hvordan dere omgåes, hvordan dere organiserer fritid og ellers alt mellom himmel og jord som det er vanskelig å finne ut av på egenhånd, spesielt hvis en er litt sjenert og tilbakeholden av natur, for eksempel. For oss er dette et evig puslespill, og vi er alltid takknemlige for brikker.

For de som skulle være interessert, (og det håper jeg er mange!) så legger jeg lenke til arrangementet her.

Skulle gjerne vært der selv, jeg, hadde det ikke vært for at jeg utvandret til det store utland for altfor mange år siden.