For fire år siden flyktet syriske Kenan Hajouz (20) fra Saudi Arabia til Norge. Han kom sammen med sin far og to yngre brødre, og ble gjenforent på Bømlo med mor og søster som hadde kommet som asylsøkere til Norge to år tidligere. Jeg leser om Kenan og familien hans på khrono.no, og det er lett å bli imponert over det han har fått til på den lille tiden han har bodd i Norge. Blant annet lærte han seg norsk på ni måneder gjennom voksenopplæringen.
Jeg må lese det flere ganger før det synker inn. På under ett år lærte han sitt nye språk såpass godt at han kunne begynne i vanlig norsk skole. Det er svært imponerende. Selv tok det meg flere år å lære nok fransk til å kunne fungere sånn noenlunde i sosiale sammenhenger. Joda, jeg hadde tippet 30 den gangen jeg begynte å bøye franske verb på alvor, og kan selvfølgelig unnskylde meg med at hjernens elastisitet visstnok er betydelig redusert i den alderen, og at evnen til å absorbere et nytt språk ikke er like stor som hos en tenåring.
Men den unnskyldningen blir noe tynn med tanke på at Kenan flyktet fra krig, og i tillegg hadde vært separert fra mor og søster i lang tid før gjenforening. Nå, tre år senere, har han fullført videregående skole med nesten bare seksere på vitnemålet (fikk «bare» fem i gym), og denne høsten er han i gang med medisinstudiet ved universitetet i Bergen. Han fortjener at flere får høre historien hans.
Du kan lese mer her.
C'est la vie! 