Mottaksleder på Hvalsmoen transittmottak, Tove Brorsom, har på trykk et innlegg i Ringerikes Blad hvor hun skriver at det å lede en bedrift som enkelte hater, kan være krevende. Men hun forteller at hun ikke lenger blir provosert av de negative kommentarene, og foretrekker heller å tie dem ihjel. Deretter skriver hun: "Disse menneskene er … Les mer Anbefaler: «Hvordan er det å lede en bedrift med jæ… svartinger?»
Én av de viktigste årsakene til mitt engasjement når det gjelder integrering, stammer fra den perioden jeg som voksen skulle lære meg et helt nytt fremmedspråk. Joda, jeg hadde lært litt fransk c-språk på gymnaset, men jeg kom ikke så langt med bøyningene av "être" og "avoir" når jeg helt frivillig, i en alder av … Les mer Postmigrasjonsvansker: Når livet er i ferd med å rakne
Den danske politikeren, Özlem Cekic, snakker i denne TED-talken om hvordan hun reagerte da mail-boksen hennes ble fylt opp av hatpost i forbindelse med at hun, som første kvinnelige muslim, ble valgt inn i Folketinget i 2007. Først forsøkte hun bare å ignorere meldingene, så bestemte hun seg for å invitere avsenderne på kaffe. Dette … Les mer Anbefaler: Why I have coffee with people who send me hatemail
Skriver rektor, Curt Rice, ved Oslomet - storbyuniversitetet, i Dagbladet. Vi ser ut til å være enige i flere ting, han og jeg. Blant annet omtaler han seg selv som innvandrer, noe jeg også alltid har gjort, både når jeg skriver og holder foredrag. Mange reagerer derimot på dette, og synes det er både festlig … Les mer Integrering går begge veier
Da jeg ankom Belgia for snart 15 år siden, snakket jeg svært lite fransk. Og forsto desto mindre. Fransk C-språk på gymnaset var ikke mye til hjelp ettersom vokabularet mitt begrenset seg til 'ja', 'nei' og 'kanskje', samt verbbøyningene av 'å ha' og 'å være'. Det ble det bare noen særdeles vage samtaler utav. Men … Les mer Snakk med meg!
I dag har jeg en kommentar til Abid Rajas fadderutspill på trykk i Utrop - Norges første flerkulturelle avis.
Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser følgende: "Norskfødte i aldersgruppen 16–34 år med innvandrerforeldre, ligger mye nærmere resten av befolkningen i andelen i arbeid eller utdanning enn innvandrere i samme alder." Sjekk hvor nærme norskfødte av innvandrerforeldre ligger med hensyn til resten av befolkningen: I aldersgruppen 16–34 år, er forskjellen mellom andelen norskfødte med innvandrerforeldre … Les mer Norskfødte med innvandrerforeldre i større grad i arbeid eller utdanning enn innvandrere
