Ei helt vanlig uke!

Ettersom jeg har hatt nøyaktig samme samtale med en i familien i Norge allerede, så legger jeg ut reprise fra fjoråret i håp om at det for første gang kommer noe sånt som:

«Ah, ja, det stemmer, dette er jo en helt vanlig uke for dere i Belgia, og kanskje mange andre land i verden. Det er ikke rart, bare annerledes, ikke sant? Det at vi her i Norge gjør ting på én måte, betyr jo ikke at det bør være slik alle andre steder!»

Det er kanskje for mye forlangt, men det er lov å håpe. For uansett hvor mye en snur og vrir og vender på det, så er dette en helt ordinær uke for oss – på torsdag har jeg blant annet avtale på sykehuset for CT-undersøkelse, og på fredag er det vanlig arbeidsdag. Men til alle dere som i dette øyeblikk farer over viddene med perfekt smurte ski og strålende humør: GOD PÅSKE!

C'est la vie!

Påskebildet til og med jeg skjønner det ikke er noen vits i å poste på Facebook. Påskebildet til og med jeg skjønner det ikke er noen vits i å poste på Facebook.

Jeg har sagt det før, men må tydeligvis si det igjen: Denne uka er ei helt vanlig uke her i Belgia. Ei helt normal uke uten en eneste fridag. Jeg gjentar, ikke en eneste bitteliten flik av fri. Til og med barna er på skolen, ja, tenk, hver eneste dag. Det er helt sant. Ja, jeg har skjønt det nå, tenker du vel, hvorfor er det nødvendig å insistere i en hel paragraf – kan ikke bloggforfatter finne på noe annet å gjøre på ikke-fridagen sin?! Jo, gjerne det, men nå har det seg altså slik at jeg bor i dette landet på ellevte året, og hvert år har jeg nøyaktig den samme dialogen med samtlige i familien min der borte i gamlelandet:

– Hva skal du gjøre i påska, da?

– Ikke noe…

Vis opprinnelig innlegg 203 ord igjen

Fremskritt

I forrige uke levde jeg i en boble. Dagene bestod i å stort sett gjøre en av de tingene jeg liker aller best: Lese, lese og lese enda litt til. Ikke til eksamen heldigvis, men romaner som har ligget og ventet i månedsvis på Kindelen på at eieren dens skulle reise på en ferie hvor … Les mer Fremskritt

Vi må tåle så inderlig vel

Aldri har så mange okket seg så mye over så utbredt knebling mens de slipper til så ofte som de siste fem til ti årene i norsk offentlighet. Dette er ikke mine egne ord, men Anne Holt sitt bidrag i den norske kulturdebatten. De kunne for så vidt godt vært mine egne, for jeg er … Les mer Vi må tåle så inderlig vel

Hvor blir det av kultursjokkdebatten?

Mens kulturdebatten raser frem og tilbake som et forhåpentligvis snart ferdigtygd og utspyttet refreng, befinner jeg meg fortsatt i min utlendighet. Året er 2013 og i slutten av denne måneden er det ni år siden mannen i mitt liv, han som er skyld i utlendigheten min, og jeg krysset Dover-Calais i en sliten Ford Escort … Les mer Hvor blir det av kultursjokkdebatten?

Hvor går (lande)grensen for den norske folkesjela?

For én uke og to dager siden, var jeg i det djerve hjørnet. Det i seg selv er vel egentlig ikke en overraskende tilstand for oss mennesker som til daglig lever så altfor langt unna våre egne røtter, sånn, bare så det er sagt. Men likevel, forrige fredag altså, befant jeg meg en tur på … Les mer Hvor går (lande)grensen for den norske folkesjela?

Kultur og oppdragelse: Forvirret innvandrermamma søker råd fra sine egne

(Advarsel: Denne bloggposten er kanskje litt i lengste laget). Torsdager er ikke den beste dagen å bli kalt inn på teppet. Spesielt ikke gårsdagens torsdag. Vi våknet opp til iskaldt regn fra mørkegrå himmel, og konstaterte at vi hadde forsovet oss grundig hele gjengen. Minstejenta hadde allerede hanglet i noen dager allerede, og jeg skjønte … Les mer Kultur og oppdragelse: Forvirret innvandrermamma søker råd fra sine egne

Det er et bittelite mareritt hver eneste gang

Tre ganger i uka. Mandag, onsdag, lørdag. Spesielt dersom jeg ankommer litt i seneste laget, og alle er der, pluss litt til. Både kjente, halvkjente og ukjente. Juniors fotballtrening. Det pleide å være mannen sitt ansvar, men ettersom de ikke trener bare lørdager lenger, har jeg blitt nødt til å erklære meg som fullblods soccer … Les mer Det er et bittelite mareritt hver eneste gang

Om å finne seg sjæl

Flyet setter kursen mot mitt etterlengtede nord og det bærer av gårde til familiegjenforening og fest. Jeg reiser tilbake dit hvor jeg kommer fra og en hel uke skal jeg feire med familien, vandre i storslåtte fjell og skrive. Uten mann og barn. Tre - fire ting på én gang, det går så visst an. … Les mer Om å finne seg sjæl

Jeg leser…

… om kultursjokk i vårvarmen. Med godt over tyve grader i skyggen og to ukers påskeferie, ja, det er dét det er her nede, to uker og én dag for barna men bare andre påskedag for avkommet deres. Det er da det er praktisk å være hjemmeskrivende husmor. Innimellom slagene med barneaktiviteter, forebygging av væskeunderskudd … Les mer Jeg leser…