Mitt aller siste franskkurs

Livet på språkkurs er slett ingen dans på roser, det vet jeg alt om som har fått min overdose etter å ha frekventert et titalls av dem for å få dreisen på dette galskapens språk. Jeg har ikke tall på alle de timene jeg tålmodig har sittet gjennom læring i alle varianter: klassisk kveldskurs, lørdag morgenkurs, telefonkurs, privattimer og dagkurs. Min språkskjebne har ligget i hendene på alt fra folk til fe, hvorav sistnevnte kategori er en sørgelig majoritet. Det at jeg endelig våget å si: ”nei takk, dette er bortkastet tid” viste seg å skulle bli en sjokkartet opplevelse, som til syvende og sist kuliminerte i innkallelse på rektors kontor.