Godt nytt år!

Bedre sent enn aldri får jeg kanskje si. Januar kom og gikk uten at jeg fikk det med meg, noe som sikkert er like greit ettersom det er en måned jeg ikke har et kjempegodt forhold til. Her i Belgia er vinteren kald, våt og mørkegrå. Sånn ser den ut: Januar er verstingen med iskaldt … Les mer Godt nytt år!

Du er ikke fransk…?

Anbefaler denne bloggposten ettersom den setter ord på noe jeg ofter føler. Jeg kommer heller aldri til å bli belgisk, sånn er det bare. Ikke ondt ment, virkelig ikke, men jeg er og kommer alltid til å være norsk selv om jeg integrerer meg i Belgia så godt jeg kan. Barna mine, derimot, er belgiere 100%, men de er født her og har røttene sine her.

Cogito ergo sum

Jeg har lyst til å si noen ord om integrering idag, fordi jeg ble inspirert av en kronikk jeg leste i VG forrige dagen, og et tilsvar jeg leste i Dagbladet idag.

Hanne Skartveit (VG) skriver i kronikken sin «En god start kan være at nykommernes barn og barnebarn ser seg selv som nordmenn. Og at vi som har bodd her i mange generasjoner, gjør det samme.»
Jeg ser helt klart poenget hennes. Når man flytter til et nytt land, må man være villig til å ta til seg noe nytt, til og med se seg selv i et nytt lys. Samtidig er det for mye å forlange at man skal skifte identitet. Jeg tenker da først og fremst på den første generasjonen som kommer til et nytt land, for de bærer med seg kulturen sin i blodet, og de har allerede en nasjonal identitet som man faktisk ikke bare…

Vis opprinnelig innlegg 473 ord igjen

Integrering i praksis: Invitasjon til lanseringen av VS Humentor

Er en veldig rask tur innom på bloggen, for akkurat nå er jeg travelt opptatt med flytting til nytt hus mens husrenovering pågår. Vi kan jo ikke bo sånn: Det skjønner jo til og med jeg, om jeg er aldri så mye innvandrerkvinnemamma. Så, mens jeg tar meg et fem minutt mellom alle pakkeskene og … Les mer Integrering i praksis: Invitasjon til lanseringen av VS Humentor

Min egen bittelille ghetto

Selv om det fortsatt hendte at jeg gikk meg vill, hadde det allerede begynt å gå seg til i integreringens intrikate irrganger. Fremmedspråket var på plass så godt som det lot seg gjøre, og vennskap på fransk hadde befunnet seg i sin skjøre begynnelse såpass lenge at jeg hadde faste kaffemorgener og nesten ikke tid … Les mer Min egen bittelille ghetto

69 928

Så mange ord ble andre utkast av romanen. Puh. Den er på langt nær ferdig, men den begynner å ta en form jeg er tilbøyelig til å være fornøyd med. Nå er den overlatt til noen gode, velvillige sjeler som etter hvert skal komme tilbake til meg å si: "Kill more of those darlings!" og … Les mer 69 928